14 grunner til å flytte til Tøyen

Vi selger 2-romsleiligheten vår midt på Tøyen, men selv om vi flytter fra leiligheten, flytter vi jo ikke fra nabolaget. Det er det beste nabolaget. Du vil også like å bo her, og dette er hvorfor:

Alle linjene stopper på Tøyen.
Alle linjene stopper på Tøyen.

1. Fordi du aldri har bodd så sentralt

Den gangen vi flytta inn, i 2009, var det viktig for meg at T-banen, med ALLE LINJENE, ligger 3-4 minutter unna. Da kan du komme deg hvor som helst på null komma svisj. I tillegg er det bare 4-5 minutter til 20-bussen, og 5-6 minutter til 37-bussen.

2. Fordi det er så trendy

‘Løkka er bare 2003.

Postkontoret! Norð & Natt! I tillegg til de aller mest trendy utestedene, har det kommet helt nye restauranter der oppe også: hvis du er keen på tyrkisk, thai eller sushi, kan du rett og slett ta med noe på vei hjem fra T-banen. Om du går ned bakken i vest, så er du plutselig på Tøyengata Bodega.

Finn ut om rutete skjorte og helskjegg er noe man får utdelt, eller om det vokser ut av seg sjøl.

3. Badet

Tøyen-bad er ikke som andre bad. Badet i Tøyen-leiligheten vi selger er ikke så stort, men fy flate, det er fint! Hvis det blir for lite, ligger det store Tøyen-badet rett oppi høgget.

Oslos beste svømmehall har to innendørs basseng, to utendørs basseng, stupetårn og vannsklie.

4. Sykkelavstand til alt

På en god dag kan du kaaanskje rekke toget du troddde du var for seint til hvis du har en sykkel. Kona sier hun har våkna ti minutter før toget og rukket det — med et nødskrik.

Nymalte fortauskanter på Tøyen.
Nymalte fortauskanter på Tøyen.

5. Kommunen maler fortauskantene i glade farger

En kompis av oss så på mens de malte. Det er jo ikke helt A4 veiarbeid å male kanter rosa, men det var en kis i ei selvlysende gul jakke med noe kommunal tekst på, og han fikk holde på i fred, så kompisen vår tenkte: Det er alt man trenger, ei gul jakke med «Oslo kommune» på, så kan man male alt mulig rosa uten at noen stopper en.

6. Fordi du kan gå hjem seint på kvelden…

… både fra Karl Johan og fra ‘Løkka.

Eiendomsmeglere sier mye rart, men for meg heter det bare «sentralt» hvis jeg kan gå hjem fra byen. Hvis du er en sånn spreking, er det bare 15 minutter å traske hjem fra Oslo S i finværet. Det er sant – én kilometer! (Under nattehimmelen har det likevel hendt at jeg har brukt noe lengre tid …)

7. Fordi det er så enkelt å handle

I krysset på hjørnet av 2-romsen vi selger på Tøyen ligger det hele tre små kolonialbutikker/grønnsakshandler. Der er det «alltid» åpent. Det finner du bare på denne sida av byen.

Til daglig handler jeg jo ikke alltid på hjørnet. Jeg har pleid å hverdagshandle på Kiwi. Eller på Rimi. Eller på Coop. Eller på Rema. Alle ligger i gangavstand. Seriøst, det er butikker overalt. Bunnpris nedi gata har døgnåpent; de får lov fordi det er et turiststrøk.

Det er butikker overalt. Skjermskudd: Google Maps
Det er butikker på hvert gatehjørne. Skjermskudd: Google Maps

8. Fordi man aldri trenger å forlate Tøyensenteret

Tøyensenteret har alt. Ærlig talt, du har sett Buddy, ikke sant?

Selv om det er morsomt på film, har faktisk Tøyensenteret det meste du trenger, inkludert ei grønnsakssjappe – som også har alt. Altception! (Hopp tilbake til punkt nummer 7.)

Veit du egentlig hvor mange parker som ligger på Tøyen? Det er tjukt av dem!
Veit du egentlig hvor mange parker som ligger på Tøyen? Det er tjukt av dem!

9. Fordi det er parker på alle kanter

Hvis du begynner i Botsparken og går gjennom fengselsparken må du krysse noe sånt som tre gater for å nå både Kampenparken og Tøyenparken. Så må du selvsagt krysse ring 2 igjen før du kommer til Botanisk hage, men da har du til gjengjeld vært nesten helt rundt Tøyensenteret.

Øya-festivalen flytta til Tøyenparken i fjor.

10. Fordi Tøyen har sin egen brus

Tøyen-cola er laget på en oppskrift som er open-source.

«The Treasure Hunter» av Intii.
Veggmaleriene ligger tett på Tøyen. Foto: «Tøyen» av Marte Ødegård (CC)

11. … og den fjongeste kunsten er malt rett på blokka

Vi kjenner at det gjør litt vondt å flytte fra det fine, oransje veggmaleriet på fasaden, som vi var med å velge ut kunstneren til. Blokka skal kanskje sette opp et maleri til etter hvert, på den andre fasaden. Naboene har jo også fulgt etter, så nå er det fjonge veggmalerier overalt.

12. Den positive stemninga er synlig i nabolaget

Det er så mye flott som skjer i området rundt leiligheten! For eksempel er det bare 50 meter bort til Sørligata, hvor det er anlagt humlegate, og hvor det har vært gatefest årlig i det siste.

På lekeplassen er det hjemmesnekra belysning som fyller høla i kommunens bydelsplan, og trekanten ved hovedinngangen til Frivillighetshuset er den fineste trekanten du har sett.

13. På grunn av 2.350.000 kroner som brenner hull i lomma

Det er mye bedre å eie enn å leie. Hvis du først skal bruke lønna di på å betale ned noens lån, hvorfor ikke la det være ditt eget?

14. Fordi du kan kjøpe den gamle leiligheten min

Kjøp den gamle kåken min, og bli med å gjøre bydelen enda bedre! Den fineste 2-romsen jeg har eid har visning på søndag.

Det jeg liker aller best i 2-romsleiligheten vi selger på Tøyen, er kjøkkenet. Det har en million skap og nok plass til alle kokkene på en gang. (Og hvis du går tom for mel, se nummer fire.)
Det jeg liker aller best i 2-romsleiligheten vi selger på Tøyen, er kjøkkenet. Det har en million skap og nok plass til alle kokkene på en gang. (Og hvis du går tom for mel, se nummer sju.) Dessuten ligger den midt på beste Tøyen. Se annonsen på Finn.no!

Hele Norge High Fiver (HNH5)

I sommer lagde vennegjengen vår, med Sonja i spissen, sin egen reality-serie. I «Hele Norge High Fiver» (HNH5) går deltakerne gjennom en serie utslagskonkurranser. Til slutt står vi igjen med en vinner, som blir kåret til Norges beste high fiver.

For oss som har vært med på produksjonen, er det viktig å understreke at forkortelsen HNH5 ikke er navnet på en undertype av influensa.

Det har blitt sluppet en episode hver torsdag i hele høst, og nå som alle episodene er ute ligger alt til rette for å se hele serien i et stort jafs. Her er ei spilleliste med alle 6 episodene:

Hvis du vil krydre opplevelsen med noe ekstra, har Sonja også satt sammen en drikkelek som vi tror kan hjelpe til å gjøre YouTube-kvelden til en helaften.

Etter å ha sett første episode, kan jeg dessuten anbefale alle å bli venner med Andreas på Facebook.

En tale om talen for damene

Denne talen for damene holdt jeg på årets 16. mai-galla i Studentersamfundet.

Deres Majestet, ærede Formand, gode studenter, eldre akademikere, flotte kamerater og kjære damer,
Just Thomas Misund på talerstolen.

Det har kommet meg for øre at det ikke skal holdes noen tale til ære for damene i kveld.

I utgangspunktet betyr bare det at det ikke skal stå noen på stolen her og stamme fram noen ord om at han liker pupper,
men jeg har tenkt litt mer på det, og har kommet fram til at det er en dårlig idé.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å sende en lang e-post til den ansvarlige i Hovedstyret

for å fortelle hvorfor dette ville være en dårlig idé,
og så hadde jeg tenkt å stjele alle e-postadressene fra medlemsdatabasen vår og sette alle på kopi,

men siden jeg ikke fikk lov av Linn til å misbruke personopplysningene deres
er det kanskje enklere å lese opp e-posten her.

Den begynner sånn: Kjære Foreningsansvarlig Andrea, nå er dere i ferd med å gjøre ei kjempetabbe.
først så tok de hilsningene fra venneforeningene våre ut av middagen, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke ei venneforening,
nå tar dere damenes tale, men jeg brydde meg egentlig ikke om det heller, for jeg er ikke dame,
men det neste blir vel at dere i likestillingens navn også kutter herrenes. Det hadde vært en skandale!

For kvinner er ikke lenger hva de var: Ikke bare har dere blitt studenter og fått innpass og aksept på Studentersamfundet,
hvor to av dere attpåtil har fått plass i foreningens Hovedstyre, men dere har også begynt å gå ut i jobb

og tar ikke lenger helt og fullt ansvar for oppvask, klesvask, gulvvask, middag, hus og hjem.
Å være mann før – i 20-åra, kanskje – må ha pleid å være helt fantastisk! Det må ha pleid å være en dans på roser,

uten ansvar for annet enn å betale for alt sammen. Tenk å ha hatt ei sånn husholdningsmaskin fra før i tida
som gjorde både det ene og det andre for deg uten at den trengte mer enn litt penger til å leve
og kanskje en tur under dyna i ny og ne.

Nå, derimot, er vi menn henvist til støvsugerroboter og utdanna, sjølstendige damer med bein i nesa
som ikke bare veit hva de vil, men de gjør det for pokker også. Dere slår dere ikke lenger til ro

med å høre på at vi snakker, men utkonkurrerer oss heller i akademiske øvelser, dere blir statsministre
og starter egne bedrifter og oppfører dere som helt vanlige mennesker, hele mennesker. Dere viser at dere er folk, dere også.

Det er flere damer her som leder ei forening eller et utvalg. Jeg veit at det dere gjør hver uke er innmari mye jobb,
for jeg har var sjøl leder av et utvalg for et par år sida. Hvis dere er her 20 timer i uka, sikkert studerer like mye,

kanskje har en deltidsjobb ved siden av, da skjønner jeg at dere ikke kan passe unger og bake boller hver dag.
Min forlovede er frilanser, sjonglerer flere jobber enn hun har lemmer og driver sitt eget enkeltpersonforetak.

Det er ei selvfølge at vi deler huslånet likt mellom oss. Det er også ei selvfølge at vi deler gulvvasken.

Det er ikke så mye av patriarkatets fordeler som det pleide å være. Damer gjør stort sett som de vil.

Men det er én ting som gjenstår, som jeg gleder meg til i et halvt år, og det er herrenes tale.
Jeg så umåtelig pris på disse knappe 7 minuttene en gang i semesteret hvor ei dame lovpriser oss uten at vi har fortjent det.

(Ei dame er ikke bare ei dame, og en mann uten dama si er en dameløs mann, han har’kke sjans, så kødd ikke med dama mi.)
Det sies at ei dame er ei kvinne som får en mann til å føle seg som en herre, og det er nettopp det dere gjør under herrenes tale.

Derfor kan jeg ikke godta at dere kutter ut damenes tale.

For ikke gi dere mer å gjøre enn dere alt har å henge fingra i har jeg gjort jobben sjøl og funnet en taler for dere. Jeg kan med glede introdusere …

Meg sjøl!

Så her kommer – vær beredt, en tale for damene:

Takk for at dere er her, takk for at dere er flotte, hele mennesker med bein i nesa, vi ser opp til og beundrer,

takk for alt dere bidrar med i Studentersamfundet, takk for at dere tar halvparten av husarbeidet, takk for at dere forundrer oss.

og siden vi ikke kommer unna: (Takk for at dere er en boks med sjokolade, og) takk for at dere har pupper.
Mine herrer, om dere vil reise dere…

Foto: CF Salicath / Studentenes Fotoklubb

Spotify (Unlimited) vs. Google Play Music (All Access)

De siste dagene har jeg veksla mellom å bruke Spotify og Google Music. Hva er best? Her er mine erfaringer.

Jeg har akkurat begynt å prøve Google Music, men kjenner derimot Spotify godt fra før. Jeg fortsetter å veksle mellom tjenestene inntil videre, og vil kanskje oppdatere artikkelen eller skrive en ny etter hvert som jeg legger merke til nye ting, eller rett og slett ombestemmer meg.

Utvalg

Både Spotify og Google Play ser ut til å ha dekket det meste ut av boksen. Noe musikk, så som for eksempel The Beatles, mangler dog begge steder. Begge tjenestene lar meg fikse probemet på egen hånd.

Spotify lar meg spille lokal musikk. Google Music lar meg laste opp musikken og streame den ned igjen på lik linje med annen musikk. Du kan laste opp maksimalt 20 000 sanger. For å sette det i perspektiv: Jeg spiller ca. 10 000 sanger i året, og den samlede .mp3-samlingen min består av 21 399 forskjellige spor.

Ulempen med lokal musikk er at jeg ikke nødvendigvis har den med meg overalt. Jeg har ikke montert hjemmedisken min med komplett The Beatles-kronologi og favorittinnspillingen av Mozarts Requiem på jobb. Derfor er det bare Google Music som gir meg «Tuba Mirum» overalt.

Ingen av tjenestene klarer å skille mellom forskjellige artister med likelydende navn. Oslo-bandet Tim og Kentucky-bandet Tim oppfattes begge to av både Google Music og Spotify som én og samme Tim.

Resultatet må være at Google Music ligger såvidt foran.

Grensesnitt og avspilling

Spotifys grensesnitt ligger i fingrene etter fem og et halvt års indoktrinering. Jeg er vant til det. Google Musics grensesnitt er litt uvant til å begynne med, og jeg trengte et par dager på å venne meg til det.

Når sjokket over å bruke noe annet har gitt seg, har Google Music noen klare fordeler: Spilleren er native HTML5, og kan derfor brukes overalt, helt av seg sjøl. Den bruker stilige bransjestandarder – blant annet bruker den ARIA for å gjøre kontrollene mer tilgjengelige.

Ja, Spotify har også en nettspiller. Den kan gjøre nesten alt spillerne for Windows, MacOS og Linux kan gjøre, men mangler fremdeles ting som f.eks. spillelistemapper. Ikke at Google Music har spillelistemapper, da. Det trengs.

Spotify har en «special play»-knapp, som de selv kaller det, som kan la deg ta en lytteprøve av en sang uten å begynne å spille den på ordentlig. Jeg merker at jeg savner den hos Google Music.

Hvis du bruker Chrome, har Google Music en minispiller som kan integreres sømløst i nettleseren, gi push-notifications etc.

Google Music har selvsagt støtte for Chromecast! Hos Spotify er denne saken foreløpig merket wontfix.

Foreløpig uavgjort.

Spillelister

Spotify har alle spillelistene jeg har laget siden 2008. Det er fem og et halvt års investering i samlingene mine. Jeg kan jo lage spillelister i Google Music også, men da må jeg begynne helt på nytt.

Dette veier tungt i retning av å forbli på Spotify, siden jeg bruker det fra før.

Her passer det med et nikk til Wimp, som har implementert muligheter for å eksportere/importere spillelister mellom tjenester som streamer musikk. Googles retorikk legger vekt på at brukerne skal eie sine egne data, derfor hadde jeg også forventa slik funksjonalitet her.

Deling

Jeg liker (stort sett) å fortelle folk hva jeg hører på. I alle fall de som bryr seg, og i alle fall hvis jeg ikke hører på noe jeg skammer meg over å høre på.

Spotify har innebygde sosiale greier. Enkle innstillinger for å skru av og på automatisk deling av hva jeg lytter til med andre Spotify-brukere, Facebook-venner og/eller min personlige favoritt: Last.fm.

Google Music scrobbler ikke til last.fm. Alt jeg har funnet hittil er en delingsknapp så jeg aktivt kan dele med Google+-sirkler. På nettbrettet kan jeg bruke Simple Scrobbler, i nettleseren har jeg ikke oversikt over alternativene ennå.

For å ha sagt det med én gang: Det er stiligere å dele ting på Google+ enn å dele ting på Facebook. Men det er noe jeg må gjøre aktivt. Dessuten føyer det seg ikke til statistikken over lyttevanene mine på tvers av musikkspiller siden 2007.

Soleklar seier til Spotify. Innebygget støtte for last.fm er et must.

Personvern

Det er likevel ikke all musikk jeg deler med glede. Jeg jukser litt sånn. Hvem trenger vel å fortelle hele verden at de må ha Rebecka Black på repeat for å få sove?

Hvis jeg bruker Spotify, får de vite hva slags hemmelig musikk jeg spiller. Samtidig har de tilgang til grunnleggende data fra Facebook-profilen min, hele vennegrafen fra Facebook og oversikt over hvem jeg følger på Spotify.

Hvis jeg bruker Google, får de vite hva slags hemmelig musikk jeg spiller. Samtidig har de tilgang til e-posten min, kalenderen min, hele følgegrafen fra Google+, hele innholdet i bloggen min og sikkert en hel masse jeg har glemt.

Google veit mest om meg. Når vi snakker personvern, er dette et klart argument for å bruke noe annet.

Pris

Google Music koster meg 79 kr/mnd. Dette er en tilbudspris for folk som begynner å abonnere før 31. april. Vanlig pris er 99 kr/mnd.

Det fins også en gratisvariant av Google Music, tror jeg. Jeg har ikke funnet ut hva den inkluderer ennå.

Spotify koster meg 49 kr/mnd. Dette er en tilbudspris for folk som gidder å søke i hjelpesidene til Spotify for å finne ut hvordan man velger et «Unlimited»-abonnement i stedet for et «Premium»-abonnement. (Det følger ikke med offline lagring, men det trenger du sikkert ikke hvis du har ei ålreit datapakke i telefonabonnementet ditt. Jeg mistenker også at Spotify holder på å fase ut denne abonnementstypen, og gruer meg til dagen jeg må betale fullpris igjen.) Vanlig pris er 99 kr/mnd.

Det fins også en gratisvariant av Spotify. I gratisvarianten betaler du ved å høre på reklame av og til. Det er ikke så gærent hvis du blir vant til det. Reklamen er sjeldnere enn på radio. Den kommer også alltid mellom hele sanger, så den burde være mindre irritere enn for eksempel TV-reklame.

I sum

Jeg skal fortsette med begge tjenestene i alle fall til prøveperioden min hos Google Play går ut i slutten av april.

Knepen ledelse til Spotify foreløpig.

Oppdatering i etterkant

Det viser seg at gratisversjonen til Google Play Music lar deg spille alle de egne sangene dine, altså de du eier, mens det som koster penger er å spille «alle sangene i verden», sånn som hos Spotify. Det jeg har endt opp med, er å bruke Spotify. En sjelden gang i mellom bruker jeg Google Play Music, men da til å spille mine egne sanger fra mp3-biblioteket mitt pre-Spotify.

Det er altså fremdeles bare Spotify-abonnementet som blir betalt her i gården.