Siste skrik: Vi har laget film. Den er sykt spennende.
Siste utrop
Fra porteføljen
Facebook
Klart for fest i Roskilde! Foto: Vegard S. Kristiansen/Roskilde Festival
Festivalsommeren nærmer seg
For en liten stund siden skrev jeg om at jeg hadde søkt presseakkreditering til Roskilde Festival. Nå har jeg fått svar på søknaden, og kan glede meg til å dekke festivalen. Men jeg kommer nok ikke til å skrive konsertanmeldelser.
Livet rundt konsertene er derimot et felt jeg syns er mer interessant. Hvordan kan du bruke teknologi til å gjøre festivalopplevelsen bedre? Hvordan finner du den beste maten? Er det mulig å unngå å måtte levere fra seg mobiltelefonen for å få ladet den?
I tillegg har jeg lovt å ta en liten haug med bilder, som selvsagt blir lisensiert på en hyggelig måte.
Siden dette gikk så fint, er det jo bare å fortsette i det samme sporet: Hemmelig Adresse har også søkt akkreditering til Øya og Slottsfjell.
Til de norske festivalene har jeg sagt at jeg ønsker å skrive om frivilligorganisering og festivaltilbudet «rundt musikken», i tillegg til å publisere Creative Commons-lisensierte konsertbilder. Nå er det bare å krysse fingrene!
Muggsopp ❤ kjærlighet. Muggsopp hjerter kjærlighet så høyt at til og med ivssyklusen dens ligner et hjerte.
Kjærligheten innerst i boden
For en liten stund siden brukte jeg mange timer på å rydde i kjellerboden. Der oppbevarte jeg alle de gamle kjærlighetsbrevene mine – sirlig arkivert i skoesker, bevokta av tre låste dører, gjemt innerst i et hjørne bak det styggeste bildet, skjult av en kodelås og et hemmelig passord, for ikke å glemme en sint mumie som kom for å spise deg hvis du gikk i en av de utallige fellene på veien.
Send mer kjærlighet.
Brevene var blitt tatt i bruk som bolig av en aggresiv muggsopp.
Det burde kanskje være åpenbart at kjærlighet mugner uten jevnlig tilsyn, men er det altså slik kjærlighet dør? I en grønn skog av insisterende sporer?
Hvis jeg nå blir rik og berømt, vil historikerne ha en tapt sak med å finne min viktigste korrespondanse. Erotiske noveller, kjærlighetserklæringer, parfymerte konvolutter med kyssemerker og telefonnumre til tenåringer med framtida foran seg har gått tapt for ettertida. Dere som har savna meg, savner meg nå uten at jeg blir minnet om det lenger.
Dette kunne nesten lignet et klassisk reisebrev. «Hei, jeg har det bare bra. Send mer kjærlighet.»
17. mai i Oslo, anno 2010. Feiringen i sin helhet er ikke akkurat subtil. Foto: Evelina Gustafsson/Wikimedia Commons
17. mai-feiring for den subtile nordmann
Det er snart klart for nasjonaldagen, og tiden er kommet for å feire kongeriket Norge nok en gang. Landet vi elsker, eller i det minste liker svært godt. Det er den ene dagen nordmenn får være patriotiske, og det er okei. Helt okei.
Er du derimot glad i Norge, men ønsker å skjule det litt, har jeg noen tips til deg. Det er ikke nødvendig å rope tre ganger hurra for Norge på toppen av lungene dine — litt hvisking i gangene er helt okei det, og. Helt okei. Du får herved servert den subtile 17. mai-guiden 2013.
- 17. mai-sokker. Gjør som George Bush den eldre, og bruk stripete sokker i rødt, blått og hvitt. Eventuelt én rød og den andre blå, kombinert med hvite legger. Du støtter landet, men på en subtil måte. Hjemmesydd bunad fra innlands-Norge? Framtiden ligger i sokkevalget, tro meg.
- Champagnefrokost? Det er vel litt i overkant, er det ikke? Litt Gammel Dansk i kaffen er derimot innafor.
- En tversoversløyfe, selvfølgelig må du ha en tversoversløyfe. Du kan i midlertid se på det mer humoristisk, og lage deg en hjemmelaget sløyfe i perleformat. Fargene kan enkelt byttes ut med rødt, hvitt og blått. I humorens navn har du lov til å slå på stortromma.
- For å avbalansere kongefamiliens vinking på slottsbalkongen, kan du tidvis svitsje innom filmer som The Queen og (hvorfor ikke?) Game of Thrones for en objektiv kongelig dag.
- Ingenting sier subtil som en 17. mai-klokke. Feirer jeg ikke dagen, sier du? Jeg har jo på meg en klokke med reim i de norske fargene, hva mer vil du ha av meg?!
Til slutt
Spis pølser og vafler, og nynn noen forsiktige strofer av «Ja, vi elsker». Og pass på å bytte ut elsker med liker svært godt.
Jonas Sæther Markussen har laget en snedig, liten kalender som viser deg når polet er stengt, og når ølsalget er stengt.
Jeg ser dog at pinseaften og andre pinsedag ikke ligger inne som stengte dager, så ikke stol blindt på den.
(I alle fall ikke ennå. Jeg regner med at han legger inn litt flere helligdager neste gang han googler navnet sitt og leser dette.)
Oppdatering: Det er en bug. Han har sendt meg kildekoden, og jeg har sendt ham en fiks.
Enda en oppdatering: Det som ligger ute virker nå som bare det!
Ruter og Google har endelig klart å snakke sammen. Nå går det an å få veibeskrivelser med kollektivtrafikken i Oslo i Google Maps!
De flytter museene våre. Den eneste muligheten vi har til å beholde kunsten, er å male den rett på veggen. Så da gjør vi det. Foto: «Tøyen» av Marte Ødegård (CC)
En idyllisk, liten bydel
FrPs Ulf Leirstein svartmaler i dag svartinger på bloggen sin, og har med det nådd forsida på Sonitus med et blogginnlegg om hvor farlig det er på Grønland. Det har nemlig funnet sted noen voldsepisoder, og dermed er visst området blitt lovløst:
Trist at denne utviklingen til ghetto i enkelte deler av Oslo er et resultatet av enkelte politikeres naive holdning til innvandring.
Jeg bor på Tøyen. Det er ganske trivelig her. De selger litchijuice på butikken. Lovløs ghetto? Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen. Det eneste som skiller Grønland fra Solli plass en sein lørdagskveld er at folk ikke går med sleik og dyre klær. Volden er konsentrert rundt utestedene i byen, og noen av disse ligger på Grønland. Dette er vel ikke din måte å argumentere for innskrenka skjenketider og mindre helgefyll, Leirstein?
Hva med hvite gjerningsmenn?
Hvorenn det er utesteder, er det voldsproblematikk. Jeg veit ikke helt hva, men det er noe med vannhull som tiltrekker seg idioter1. Hva har dette med innvandring å gjøre? Voldtekter er fæle saker, det er sant. Betyr det at hvis noen blir voldtatt på Majorstua, så vil Leirstein ta fram fakler og høygafler, kvesse pennen og skrive om hvor forferdelig det er med så mange hvite på Oslo vest?
Det Oslo øst jeg kjenner er ikke en ghetto.
Jeg har bodd på Oslo vest før, jeg – to år på Skillebekk. Der opplevde jeg det til tider vanskelig å snakke med fremmede. Folk var som regel skeptiske hvis jeg hilste på noen jeg ikke kjente; noen rynket på nesa, langt de fleste hastet videre med en gang.
Her på Tøyen nikker jeg og smiler til folk som går forbi, og de nikker og smiler tilbake, alle som én – enten det er dansestudentene på Norges Dansehøyskole, den hvite dama i burka eller frisøren med skjegget.
Det Oslo øst jeg kjenner er ikke en ghetto. Det er en idyllisk, liten bydel hvor det ikke bare bor hvitinger. Folk er åpne, greie mot sine neste og har en generell mangel på snobbfakter.
Fyren på kebabsjappa har lært meg et par fraser på kurdisk. Iraneren på grønnsakssjappa har lært samboeren om forskjellene på forskjellige typer dragefrukt. Innvandrerungene (eller kanskje de er født her?) ringer på og spør om jeg vil kjøpe lodd til inntekt for fotbalklubben deres – VIF.
Jeg bor i en idyllisk, liten bydel i Oslo, veldig nærme utestedene i sentrumskjernen.
Ghettoen på Tøyen/Grønland
At Tøyen/Grønland er en ghetto, er en løgn FrP-politikere har gjentatt så mange ganger at de tror det er sant. Men for all del, la oss ta som utgangspunkt at Grønland/Tøyen-området har blitt en lovløs ghetto – hvordan skal vi da få slutt på djevelskapen?
Jeg ville kanskje foreslått at vi hegnet om de få høykulturelle tilbudene vi har i nabolaget. Vi kunne pusset opp Munch-museet, for eksempel, eller kanskje bygget en konsertscene. Men museene våre flyttes. Den eneste måten vi kan beholde kunsten vår på denne siden av byen, er å male den rett på veggen.
Vi trenger flere kulturtilbud.
Kanksje vi skulle bygget en tennisbane, oppgradert en ishall eller lagt litt kunstgress? Mens byens dominerende fotballag holder til på Oslo øst, spiller de hjemmekampene sine på Oslo vest. Har noen noensinne tenkt den absurde idéen om å spille landskamper på Hovin i stedet for på Ullevål?
Nedprioriteringen av indre øst har vart siden lenge før jeg flytta hit:
Hvorfor har ikke universitetet undervisningstilbud på sine arealer på Oslo øst? Hvorfor har vi ikke byens fotballstadion, når vi har det beste fotballaget? Hvorfor skal Munch-museet flyttes? Hvorfor skal byens nye hovedbibliotek bygges ved Operaen og ikke her? Vi trenger flere kulturtilbud i Tøyen/Grønland-området!
Hvis Grønland/Tøyen er en ghetto, må vi kanalisere pengene til Grønland/Tøyen i stedet for til eliten i Bjørvika og på Oslo vest! Drift av kommunale boliger teller ikke som kanalisering av penger i denne sammenhengen.
1: Ikke dermed sagt at jeg vil ta bort vannhullet fra alle oss andre som ikke er idioter…) ^
Naken webdesign
I dag er det igjen CSS Naked Day (jeg holder det gående selv om initiativtakeren har lagt ned sida som samlet deltagerne). Én dag i året fjerner jeg all utseendemessig kode fra Hemmelig Adresse, som en påminner til meg selv og andre om at HTML-koden som ligger i bunn av en vakker nettside skal være godt strukturert.
I tillegg er det en litt cheesy påminner om at ting jeg holder på med gjerne ser bra ut når det er nakent.
CSS er sminke og bling for nettsteder. Du som er vant til å se nettsteder med sminke, kan det nok være litt rart å se bloggen min i dag. Derimot, hvis nettleseren din ikke kan tolke CSS – for eksempel hvis du er blind og bruker en skjermleser, eller hvis du er en robot som jobber med å scanne tekst for en søkemotor – da ser bloggen min ut slik hele tida.
Til lykke med nakendagen!
