Sigurd jobber i barnehage, og han kan fortelle at han ikke får lov til å kalle seg barnehageonkel, men i stedet er nødt til å smykke seg med tittelen barnehageassistent. Foran ungene.
Jeg syns dette er bra. Det hadde jo vært forferdelig om barnehageungene blei møtt med varme, personlige og hyggelige tanter og onkler i barnehagen. Det er mye bedre at de treffer upersonlige assistenter som er *på jobb*.
3 kommentarer
Som straks utdannet førskolelærer er dette et brennende hett tema for meg. Jeg vil ikke bli kalt for barnehagetante.
Men det er i samspill med ansatte/voksne/foreldre. Det at ungene skal bli flasket opp med våre yrkestitler, blir litt feil. Barnet har ikke vondt av å ha en filleonkel eller tante i barnehagen.
Men som lærer vil jeg helst ikke ha tittelen tante ettersom den er fint lite dekkende overfor jobben jeg faktisk gjør. Barnehagetante er egentlig et begrep man har prøvd å komme bort fra de siste 35 årene.
Men som sagt- så lenge de voksne viser respekt for hverandres jobb, og så lenge en onkel/tante på blir sett på som noe positivt – kjør på.
Joda, er du pedagog av noe slag, skal du ha for det. Onkel Sigurd er derimot ikke utdanna.
Rent lojalitets messig er jeg ening med barnehagens holdninger til saken, men jeg personlig har ikke noe i mot at ungene kaller meg for onkel Sigurd, jeg får litt “hey jeg er stor og voksen” kikk av det .
Noe helt annet er det med folk som har utdannelse, da ville jeg antagelig blitt litt fornærma. det blir på en måte manglene respekt for undannelsen.
Men som sagt syns jeg det er veldig hyggelig, det er ros jeg får for den jobben jeg gjør. Men jeg legger meg på den offesielle linja. Særlig når sjefene er såpass symatisk som de er er det lett å gjør som de sier selv om jeg er litt uening.