Det er kjempegøy å skrive bacheloroppgave – gjøre noe helt nytt, lage et lite stykke forskning. Så gøy er det, at jeg sitter og drømmer meg bort og hører på Avenue Q (Takk, Sonja).
I wish I could just drop a class, or get into a play,
or change my major, or fuck my TA.
Studietida er herlig. Jeg trengte den etter militæret. Å studere er en eneste lang ferie, hvor man disponerer tida si helt fritt, man kan gjøre hva man vil, og de eneste man trenger å stå til ansvar for er seg sjøl ved eksamenstid og Lånekassa når man ser seg ferdig.
Noe i meg står litt stille likevel. Er jeg så fri som jeg tenker at jeg er? Av og til kjennes det ut som om jeg har brukt friheten min på en måte som knebler meg. De siste åtte månedene har jeg valgt å bo på et sted jeg ikke liker. Jeg har valgt å derivere, men jeg blir sittende med feilsøking og kompilering i stedet, og dokumenterer ting som strengt tatt ikke trenger å dokumenteres. Change my major? Med et halvt år igjen før jeg har gått normert tid? Meh. Jeg er skeptisk, altså.
Ei drastisk forandring hadde kanskje vært velkommen, så jeg søker litt i jobbannonser i en annen by. Har jeg høyere utdannelse? Litt. Solid ledererfaring fra kompetansevirksomhet? Nei, men jeg har da noen linjer om ledererfaring på CVen. Er jeg ryddig og strukturert? Vel. Jeg burde skrevet bacheloroppgave nå.
Du burde abonnere på nye poster eller følge meg på Twitter.
6 kommentarer
Som du sa til meg en gang: ingenting er umulig.
Så mye frihet og ansvar for eget liv er litt skremmende.. På en måte gleder jeg meg til det hele er overstått..
Jeg tenker alltid at jeg misunner studenter, de er frie og kan disponere tiden sin helt fritt, skrive oppgaver om ting som interesserer dem, ingen naturfag, ingen møteplikt… Men jeg ser baksidene. Det er baksider med alt. Det er litt deprimerende…
Jeg kjenner meg igjen. Burde egentlig gjort en innlevering nå som egentlig skulle være inne i morgen, men har fått utsatt fristen litt pga uforutsette omstendigheter – og hvor er jeg? Ikke i PSPad og Command Prompt ihvertfall.
Jeg skulle ønske jeg bare kunne være student resten av livet. Sove til et sted mellom 8 og 10, lese litt, spise litt, surfe litt og lese litt til. Og så var dagen ferdig. Å være student er herlig.
Kanskje jeg ikke skal være så vettskremt for mine planer om å bli heltidstudent fra høsten av likevel?
emelie: Alt går an hvis du drømmer.
Simbel: Nei, huff. Da -må- vi jo ta ansvar for ting. -Må-.
Binka: Neida. Det at man oppdager hvor teit man er er jo bare bra. Jeg syns i alle fall det. Jeg foretrekker å være teit og vite om det framfor å være teit og tro at jeg er skikkelig lur.
John: Også kan vi drikke øl når vi vil. Eller Navarra-vin. Eller Captain Morgan. \0/
Kristin: Næh, slapp av, ikke noe å være redd for. Jeg skal ta meg sjøl i nakken og ikke lunsje mer enn én time i dag. (Begynne skoledagen etter lunsj, med andre ord… :p )