Ene og alene må man klare seg

Over de siste åra har jeg bygga meg opp en fin illusjon, en illusjon og en livsløgn som har gjort meg til et blidt og optimistisk menneske, nemlig at man kan dele hele seg med hele noen andre. Det er en ganske ålreit drømmeverden på en rosa sky som tok meg omtrent fire år å konstruere. Gradvis lot jeg mindre og mindre av meg sjøl være bare for meg sjøl, og i juni(?) i fjor slapp jeg det siste lille taket og løfta den venstre lillefingeren fra barren for å se om jeg hadde balansen uten noe eget å holde meg fast i. Man kan ikke slippe hvis man tror at man faller.

Når man slutter å tro på noe så fint er det naturlig å bli lei seg. Venner er en bra ting. Men ingen venner kan komme helt inn i den innerste lille sirkelen hvor det ikke er noen hemmeligheter og uoppdaga kuriositeter igjen. Jeg har hatt andre jenter seinere, men ingen lenge nok til at vi har kommet så nært på hverandre at vi har visst alt om hverandre.

Ingen andre kjenner meg så godt som hun gjorde, og sjøl om ting kommer til å bli bedre enn det var i sommer, har vært i løpet av det siste året, er i dag, vil det likevel fra nå være et lite sted bare for meg. Det er ikke så fint som det høres ut som. Jeg foretrakk å dele da jeg kunne velge.

5 kommentarer til «Ene og alene må man klare seg»

  1. jeg skjønner ikke hvordan du kan si at ingen venner kan komme helt inn i den innerste sirkelen. med mindre den innerste sirkelen bare handler om sex. mine venner er lenger innenfor enn jeg er klar over selv noen ganger, og mye lenger inn enn en kjæreste kan være. forskjellen er måten de er der på. men jeg kunne aldri erstattet kjæreste med venn. motsatt, derimot, funker fint.

  2. Noe av greia er vel at hun var den beste vennen jeg hadde også. Jeg har ikke regelmessig kontakt med noen jeg har kjent lengre enn jeg har kjent henne.

    Tror du ikke at det er dit man er på vei når man er kjærester? At man blir bedre og bedre venner også, mener jeg?

  3. Jo, jeg er enig med deg. En kjæreste er en bestevenn, også. Det gjør det hele farligere, naturligvis. Men på en måte synes jeg det er en positiv egenskap ved meg selv, at jeg tør å satse så innihelvete hundre prosent. Selv om jeg har en brutt forlovelse bak meg, og et tapt vennskap som aldri kan erstattes, ville jeg gjort det igjen. Hell, jeg kommer til å gjøre det igjen.

  4. Ja, drøm hardt. Et konsept som går ut på å elske litt høres for meg ut som en skikkelig halvveisløsning. (Går det an å være litt gravid?)

    Vi leker ikke familie.

  5. selvfølgelig er man venner når man er kjæreste, men den ene personen kan ikke være alt man har i livet. det er det som gjør det dømt til å gå i stykker. man må ha gode bestevenner i tillegg. noen som fanger deg når du faller. uansett.
    det er selvfølgelig ikke bare å trylle seg til en bestevenn, men kanskje er det det du burde lete etter, og ikke ei som kan erstatte jenta du hadde?

    bestevenner handler forresten ikke om å ha kjent hverandre lenge, men om å kjenne hverandre godt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *