Klissefilmer er ikke så bra som klissefilmelskere skal ha det til. Det som kommer etterpå er derimot mye bedre, og er verdt et par-tre klissefilmer.
Superlørdag! :-D
PS: Hun var faktisk helt rå, Henrik.
Siste utrop
Fra porteføljen
Forfattararkiv:maximilian
Kristin, luremusen
Hvis man vil beholde henne, må man vente i tre dager før man ringer, sier Thomas.
“Møt meg på trappen foran Majorstuhuset,” hadde hun sagt. Taxisjåføren pekte og jeg tipset. Så sto jeg der og så etter syngende storhertuginner på 183 centimeter med blomst i håret. (183 centimeter er forresten høyere enn det høres ut som.) Pizzastedet jeg visste om lå selvsagt på den andre siden av byen, men vi fant frem etter litt klabb og babb. Hun var flink til å fylle ut pinlige stillheter. Det er jeg også, men jeg laget dem med vilje, for å se hva hun var laget av.
Hun var laget av ord. Jeg kjenner ikke slike jenter. Jeg kjenner jenter som er pene å se på, men som ikke eier evne til å snakke for seg. Det er en grunn til at jeg har blitt litt lei av dem. Hun var laget av auflauf og postmodernisme. Ord jeg ikke kan, men som jeg likte å høre om. Jeg vet ikke om det hun sa var fornuftig, men hun sa det på en svært innbydende måte. Dessuten hadde hun ikke sminket seg.
Hun likte å snakke, så jeg lot henne snakke. Når jeg åpnet munnen gjorde jeg stemmen min mer lik hennes, sørget for at jeg også hørtes innbydende ut. Jeg kan ikke spennende ord, men jeg vet hvordan jeg skal si dem. Det er ikke ordene som virker, men ordlyden. Liker jeg å tro, i hvert fall.
Hun var en leopard utkledd som en innekatt. Litt usikker i begynnelsen, men hun hintet mye og åpenbart. Etter hvert som jeg ikke avviste henne stakk hun rolig ut klørne, og før jeg visste ordet av det satt vi på den fine restauranten og utvekslet kroppsvæsker. Det ble ikke dessert.
Med klønete hender satte vi oss i taxien, med kyssepauser rotet vi oss opp til fjerde etasje, med ansiktet fylt av tvil ombestemte hun seg i siste liten. “De jeg bor sammen med er hjemme. Jeg kommer fra et møblert hjem, og dessuten skal jeg tidlig opp i morgen, generalforsamling langt vekk,” unnskyldte hun seg mens hun prøvde å komme seg på innsiden av døren samtidig som hun stengte veien for meg. Hun snakket fort, og jeg slapp ikke til. “Ring meg,” ba hun, og låste.
Jeg ante ikke hvor jeg var, men det var lett å finne en ny taxi. For en luremus! Hun vet å holde på interessen, i hvert fall. Jeg sov i bilen ved Uranienborg kirke. Tre dager meg i rumpa! Jeg tar ikke imot jenteråd fra en som er singel.
Sexfella
Nei, jeg vil ikke ha flyfiller lenger. Ender jeg opp med dem likevel? Ja.
Nå har jeg gått og siklet på henne ganske lenge, men holdt meg i skinnet, fordi jeg vil litt ut av den bruk-og-kast-følelsen man får etter å ha hoppet fra sexpartner til sexpartner med hyppig frekvens over lengre tid. Jeg har tatt henne med ut for å spise, men uten å invitere henne med hjem etterpå. Jeg har tatt henne med på byen, men uten å råkline på dansegulvet.
Så en dag er det hun som tar med seg meg hjem, og det virker som om vi har blitt godt kjent, vi har kyssa litt og alt er god stemning. En film blir til tre, hun koser seg i armkroken og vi tenner stearinlys, spiser varm kveldsmat og koser oss. Det magiske øyeblikket hvor klærne forsvinner er helt perfekt, og vi rocker skikkelig dansk bolle, med rød pølse på og hele sulamitten, det er fyrverkeri og jazz hands og jeg vet ikke hva. Vi koser på hverandre til vi sovner.
Tror jeg. Det som egentlig skjedde var at jeg sovnet, og det var jeg tydeligvis alene om. Klokka fire våkner jeg av at noen beveger seg, og brutalt ytrer “Jeg tror du må gå nå, jeg. Jeg skal på jobb i morgen.” Og siden har vi ikke sett hverandre.
Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg plutselig både har blitt så dårlig i sengen og i tillegg på kort tid har mistet all evne til å oppdage det selv. Kan noen jenter forklare meg hva som har skjedd her?
PS: For øvrig er jeg også fly forbannet over at jeg ikke er eneste gjesteblogger her lenger. Hvem er disse noksagtmenneskene “Marte” og “Joddo”? Er jeg ikke god nok for deg lenger, Thomas?
Spaghettimonsterets største bragd
Jeg skjønner ikke hvordan jenter kan være så deilige, men dere er det. Kan en judas blant dere avsløre hvor jeg kan kjøpe den shampooen som gjør at håret deres lukter så godt? Eller hva slags krem som kan gjøre huden deres så mooshy at jeg er redd for å ødelegge den når jeg tar på dere?
Dere har muskler som er faste og bløte å ta på. På en gang. Det er helt fantastisk. Trener dere utholdenhet eller styrke? Tøyer dere ut mye, er det det som er hemmeligheten? Jeg får ikke nok av å ta på lårene deres. Hvis jeg er en telefonselger, er rumpene deres dårlig argumenter: Jeg må gripe etter dem hele tiden.
Leppene deres er våte når dere kysser. Når dere lukker øynene og klemmer ekstra hardt er dere alt jeg tenker på.
For ikke å snakke om puppene deres. Nei, de er ikke for store. Nei, de er ikke for små. De er myke og bløte og herlige, de er faste og yppige, jeg er helt fortapt.
Som om alt det andre ikke er nok, er det et annet sted på kroppen deres også, som er trangt og mykt og vått og innbydende. Dere gjør livene våre verdt å leve.