Middag hos Gunnar

Denne kommer vel litt sent men vi hadde på Torsdag en middag hos Gunnar som ble veldig vellykket tross mangel på bestikk;) Denne middagen utviklet seg med tiden til å bli en ganske god fest en etasje ned hos noen av hans venner. (og nei, Siri jeg la ikke merke til kvisen din.)

Grunnen til at dette kommer så sent er at jeg har vært opptatt med å prøve å kludre ned noen (2000) ord om noe så catchy som “Makt og maktstrukturer i norske kunnskapsbedrifter med normal grad av fagorganisering” og fått total skrivesperre. Jeg merker det er vanskelig å bare skulle kludre ned noe her dessverre.

Så jeg trekker meg tilbake til denne ukens American Dad og koser meg med litt kvalitetsserie før det er natten og en ny dag med skole som venter.

3 kommentarer

studier og livet

“Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver på digitale medier” heter det ene emnet jeg tar, og jeg leser om den digitaliserte verden, om internettets historie, om ARPANET og infrastruktur. Jeg leser om open source, om wikipedia og om hackerkulturer og innovatører. Jeg lærer om noder, om edb og kommunikasjonssamfunnet.

“Grunnkurs i objektorientert programmering” heter det andre emnet jeg tar, og jeg leser om java. Jeg lærer om arrayer, om løkker, om do-while og om if-else. Jeg skriver klasser og metoder, jeg deklarerer og kompilerer. Jeg programmerer de obligatoriske oppgavene, og jeg forstår hva det er jeg gjør.

“Hypermedier” heter det siste emnet jeg tar i år, og jeg lærer om hypertekst og om internett. Jeg leser om memex, om datamaskiner og om smarte mennesker. Jeg lærer om html, om xhtml, om xml, om css. Jeg skriver oppgaver på www, og jeg lager et bloggeprosjekt.

Og så går jeg hjem, får beskjed av windows om å oppdatere, oppdaterer, og mister nettilkoblinga. Om jeg får den til å funke igjen? Selvfølgelig ikke. Når skal jeg noen gang lære noe relevant? Og hvorfor studerer jeg det her i det hele tatt?

7 kommentarer

My period…

Jeg har det sånn at dagsformen er litt opp og ned iløpet av året. Vanligvis er formen på topp og vanligvis har jeg en down-periode sånn ca første uka i mnd, kall det gjerne månedlig syklus… Når downen kommer er det bare å kjøpe litt snop, skru av tlf og holde seg på sofaen til det hele er over.. Det snodige er at denne down-perioden har vart mer eller mindre i to uker!! :S Når skal dette ende(?)..

I dag toppa det hele seg. Jeg tok konsekvensen av dagsformen i går og hadde hjemmekontor. Planen var å jobbe masse med INF1000, men når dagen var over kunne jeg se tilbake på kun to gjennomførte ukesoppgaver. Dette er for dårlig Hans-Petter!! :(

Nå har jeg lada opp til INF1000 forelesning, sittende på parkeringsplassen, i bilen, med en trippel espresso i håp om at energien skal komme smygende. Og smygende kom den, den lille rakkern.. Jeg reiste meg fra morgenkoma, gikk ut av bilen mot Vilhelm Bjerkes hus, for å skrive ut forelesningsnotater, solen skinner og solbrillene er på. Jeg er selveste kul-kulsen i min Jason Bourne-inspirerte gange over fredrikkeplassen. Trykker på døråpneren og venter, mens jeg ser nedlatende på nikotinslavene utenfor døra. Jeg kjenner trykket fra blikkene deres i ryggen min. Men Psyken min holder, og jeg står imot den negative energien som borer inn i meg. Jeg trykker på døråpneren igjen, blikkene er der fortsatt, jeg kjenner psyken svikter og Jason Bourne er på vei tilbake til den fiktive filmverden. Jeg trykker igjen og igjen og igjen… tre kjappe trykk etterhverandre. Ingen ting skjer…

Det er da jeg inser at slaget er tapt. Døra virker ikke og jeg er nødt til å åpne den altfor tunge døra selv. Jeg tar tak og drar til, men døra er for tung. Holdningen svikter, det syns at jeg sliter, røykerne flirer og Psyken er back to basic.. Hanekammen er tung å bære i dag..

5 kommentarer

Apple lurer meg

Jeg ønsker meg en musikkspiller som bare virker. Spilleren min, en iPod ved navn Polymnia, er laget av Apple, og derfor har jeg brukt første halvdel av dagen på å kuke rundt i Windows-versjonen av iTunes.

Mens jeg er travelt opptatt med denne kukinga begynner Apple å installere ting på dataen min som jeg klart og tydelig har sagt nei til! Hva i helvete er det for kunderespekt? Se for deg denne situasjonen i butikken:

Kassedama spør om du vil ha en pose, men du takker høflig nei, for du har med bærenett og vil ikke skade miljøet. Kassedama, som er full av faen, putter deretter 10 poser oppi bærenettet ditt mens du ser en annen vei, og hun bretter dem opp først også, sånn at de tar mest mulig plass.

Det er vel ikke sånn man oppfører seg, er det vel?

20 kommentarer

Bloggurat