siri og livet

Når man ber om hjelp angående et problem man har, så forventer man ikke at man etterpå sitter igjen med større problemer. Men det gjør man altså. Sitter igjen med større problemer. Både det gamle problemet, og et nytt problem. Et nytt problem som absolutt er mye verre enn det forrige. Hurra. Føl min entusiasme.

*gir tid til å føle entusiasmen*

Cluet er da selvfølgelig å ta det hele med et stort smil, for uansett så dør man ikke av problemet, og hvis man alikavæl skulle dø av det, så er det sikkert bedre å dø med et smil om munnen. Kanskje med unntak av hvis man er så langt nede at man bare vil dø uansett. Selvfølgelig kunne det jo hende at man døde momentant idet problemet ble utløst, men da rakk man antakeligvis ikke å reflektere over saken, og smil/ikke-smil-teorien har ingen relevanse. Uansett, gjort er gjort, og man gidder ikke irritere seg over det. Det må da være forferdelig slitsomt å gå rundt og være sur/irritert/deprimert/tenke negativt hele tida? Kan man ikke heller se det komiske og ironiske i situasjonen?

Dessuten viste det seg senere at man klarte å fikse det første (lille) problemet på egenhånd. Victory! Man er kanskje ikke så lost som man noen ganger tror man er.

3 kommentarer

Lesesalen…

Jeg digger å gå på Blindern. Jeg digger at det er stort, digger mye folk, digger kaffebarer i hvert bygg, digger frisør (Som jeg aldri kommer til og bruke), digger matbutikken, digger fredrikke og jeg digger vår samling av landets flotteste jenter!! :)

Men så er det lesesalene da.. Jeg husker i fjor da jeg gikk på Høyskolen i Buskerud, jeg husker lesesalene som var der, og jeg husker teksten på døra som sa: “Det skal være stille i lesesalen, mobiltelefoner, mp3-spillere og datamaskiner er ikke tillatt.” (!!!!!) DATAMASKINER IKKE TILLATT sto det, og hvilken høyskolefaen er det som kan ha funnet på det der? Som dere skjønner så var det ikke så mange som brukte lesesalen der. Sett bort i fra personer som kan merkes med følgende meta-tags: “lærer”, “passert 50″, “Tar tullefag for å få høyere lønn” etc…

Da er det tross alt bedre på Blindern. Her kan en sitte på lesesalen med sin egen datamaskin, drikke kaffe fra termos, spise matpakke og høre på mp-3 spiller om en vil.

De tre eneste bakdelene med lesesalen på Blindern er følgende:

1. en må pakke sammen datamaskinen om en skal på toalettet,

2. Blikkene når en prøver å være så stille en kan mens en pakker sammen datamaskinen.

3. Klausfølelsen da en akkurat har vært i bevegelse (f.eks vært ute) og en bestemmer seg for å gå ut en tur til.

Påga overnevnte grunner er trivselen større på Term-stuene. Der kan en sitte og prate litt med sidemannen om en vil, en kan bare låse datamaskinen når en går ut en liten tur, og en kan sitte og smugdrikke fra en kaffekopp med lokk eller en imsdal med topp. :o) Problemet her kommer først når en skal ta seg en brødskive. :( Mat og drikke ikke tillatt!!!

Det er det snodige med utdanningsinstitusjoner, de er der for å forberede deg på arbeidslivet samtidig som det er et hierarki og et regelverk som ikke ligner grisen. Hvilken arbeisplass forventer full stillhet på kontoret? Hvilken arbeidsplass ville ikke tillate mat og drikke mens en jobber på dataen? Og hvilken arbeidsplass ville tillatt et så ovenfra og ned regelverk som utdanningsinstitusjonene tillater seg??

Og by the way: Døråpneren funker fortsatt ikke..

Én kommentar

Bloggurat