SMSvada

I dette øyeblikk er det 1542 tekstmeldinger i innboksen på mobilen min. 1542. Det er ganske mye, syns jeg. Det er det høyeste antall jeg har hatt lagra noen gang.

Jeg vet ikke helt om jeg liker det, for om jeg mister mobilen min, så ligger det utrolig mye info åpent for finneren (altså vinneren). Alt fra spøker som kan feiltolkes til detaljer som ikke burde komme fram i offentligheten. Men jeg kan jo ikke begynne å slette ting nå; hvem vet hvilke grenser innboksen min har? Kan den nå 2000? 3000? 5000 meldinger?! 5000 er kanskje litt drøyt, men det kan jo hende? Man vet jo aldri? Så jeg sparer på meldingene mine. Jeg venter i spenning.

Små gleder!
(her skulle det ha stått en superglad smiley om jeg hadde vært en smileybruker)

Ingen kommentarer

studier og livet

“Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver på digitale medier” heter det ene emnet jeg tar, og jeg leser om den digitaliserte verden, om internettets historie, om ARPANET og infrastruktur. Jeg leser om open source, om wikipedia og om hackerkulturer og innovatører. Jeg lærer om noder, om edb og kommunikasjonssamfunnet.

“Grunnkurs i objektorientert programmering” heter det andre emnet jeg tar, og jeg leser om java. Jeg lærer om arrayer, om løkker, om do-while og om if-else. Jeg skriver klasser og metoder, jeg deklarerer og kompilerer. Jeg programmerer de obligatoriske oppgavene, og jeg forstår hva det er jeg gjør.

“Hypermedier” heter det siste emnet jeg tar i år, og jeg lærer om hypertekst og om internett. Jeg leser om memex, om datamaskiner og om smarte mennesker. Jeg lærer om html, om xhtml, om xml, om css. Jeg skriver oppgaver på www, og jeg lager et bloggeprosjekt.

Og så går jeg hjem, får beskjed av windows om å oppdatere, oppdaterer, og mister nettilkoblinga. Om jeg får den til å funke igjen? Selvfølgelig ikke. Når skal jeg noen gang lære noe relevant? Og hvorfor studerer jeg det her i det hele tatt?

7 kommentarer

Bloggurat