Gruppemøte

Idag møttes nesten hele gruppen på et lite og koselig pizza sted inne på frederikke. Og som vanlig var det en hyggelig sammenkomst, og selv om det kanskje ikke var av det mest produktive møte, var det noen som tok ansvar og deligerte ut litt jobber. Jeg synes det virker som om vi alle kjenner hverandre bedre nå enn før gruppen startet, og det er en veldig ålreit gruppe mennesker å være med.

Ingen kommentarer

HUMIT pizza på Fredrikke

Vi møttes på Fredrikke, den vakre høstdagen Onsdag 5. november 2008, for et produktivt gruppemøte i HUMIT1731. HUMIT-gjengen bød på mange flotte detaljer også i dag: Gunnar stilte med flott veltrimmet skjegg, JO med nypolerte piercinger, Siri med svart neglakk (kanskje inspirert av tidligere blogginnlegg??), Silje med nyheter om at hun måtte restarte sin machintosh tidligere på dagen, Pierre med veloverveid overmenneskelig humor og Thomas var fyllesyk og hjemmeværende. Og sammen satt vi HUMITs desipler og møttes til et siste(?) måltid i HUMITs ånd. På menyen var det pizza, og som Pierre ville sagt, en guttepizza med biff og en jentepizza med peperoni.

Ingen kommentarer

Lesesalen…

Jeg digger å gå på Blindern. Jeg digger at det er stort, digger mye folk, digger kaffebarer i hvert bygg, digger frisør (Som jeg aldri kommer til og bruke), digger matbutikken, digger fredrikke og jeg digger vår samling av landets flotteste jenter!! :)

Men så er det lesesalene da.. Jeg husker i fjor da jeg gikk på Høyskolen i Buskerud, jeg husker lesesalene som var der, og jeg husker teksten på døra som sa: “Det skal være stille i lesesalen, mobiltelefoner, mp3-spillere og datamaskiner er ikke tillatt.” (!!!!!) DATAMASKINER IKKE TILLATT sto det, og hvilken høyskolefaen er det som kan ha funnet på det der? Som dere skjønner så var det ikke så mange som brukte lesesalen der. Sett bort i fra personer som kan merkes med følgende meta-tags: “lærer”, “passert 50″, “Tar tullefag for å få høyere lønn” etc…

Da er det tross alt bedre på Blindern. Her kan en sitte på lesesalen med sin egen datamaskin, drikke kaffe fra termos, spise matpakke og høre på mp-3 spiller om en vil.

De tre eneste bakdelene med lesesalen på Blindern er følgende:

1. en må pakke sammen datamaskinen om en skal på toalettet,

2. Blikkene når en prøver å være så stille en kan mens en pakker sammen datamaskinen.

3. Klausfølelsen da en akkurat har vært i bevegelse (f.eks vært ute) og en bestemmer seg for å gå ut en tur til.

Påga overnevnte grunner er trivselen større på Term-stuene. Der kan en sitte og prate litt med sidemannen om en vil, en kan bare låse datamaskinen når en går ut en liten tur, og en kan sitte og smugdrikke fra en kaffekopp med lokk eller en imsdal med topp. :o) Problemet her kommer først når en skal ta seg en brødskive. :( Mat og drikke ikke tillatt!!!

Det er det snodige med utdanningsinstitusjoner, de er der for å forberede deg på arbeidslivet samtidig som det er et hierarki og et regelverk som ikke ligner grisen. Hvilken arbeisplass forventer full stillhet på kontoret? Hvilken arbeidsplass ville ikke tillate mat og drikke mens en jobber på dataen? Og hvilken arbeidsplass ville tillatt et så ovenfra og ned regelverk som utdanningsinstitusjonene tillater seg??

Og by the way: Døråpneren funker fortsatt ikke..

Én kommentar

Enda en tirsdag

I dag var både HP og jeg lei av kantinematen på Fredrikke, så vi gikk på tank og spiste burger istede. Og plutselig dukket Pierre opp også, og vi kjøpte alle en kyllingburger, som slett ikke var så verst. Vi satt oss på Fredrikkekantina igjen for å vente på de andre. Det var ikke mange som dukka opp, men det kom ei som mente at livet var over, selv om det så mer ut som om livet hennes akkurat hadde begynt.

Klart meg med kun to cola idag, og selv om jeg ikke har helt tall på hva som er vanlig forbruk, vil jeg anta at det ikke er så verst til meg å være. Men helhetlig har jeg ikke vært så flink allikevel, for jeg måtte innom Platekompaniet en tur og der raste det penger ut av lommene mine. Så for å komme i balanse mot slutten av dagen har jeg sittet med exphiloppgave, og med den vanvittige framdriften på skrivingen min, kan f.eks Aftenposten være glad jeg ikke er ansatt der.

3 kommentarer

suppe er ikke mat

Da jeg var liten leste jeg et dikt om en feit gutt som ble satt på suppediett. Det vil si, dem prøvde å sette han på suppediett, men han nekta å spise suppa. Dette foregikk over flere dager, og til slutt var gutten tynn som en strek (bokstavelig talt, det var jo illustrasjoner i diktboka). Men fortsatt nekta han:

den suppen spiser ikke jeg!

Den sjuende dagen døde fyren.

Moralen er: spis suppa di! Og det er akkurat det jeg gjør, jeg spiser suppa mi. Selv om suppe ikke er mat. Silje kan spise så mye suppe på Frederikke som ho vil, men det er fortsatt ikke mat.

min lille og ikke akkurat luksuriøse suppemiddag

min lille og ikke akkurat luksuriøse suppemiddag

Men hva skal man gjøre da, når man sitter der uten mulighet til å tygge? Man spiser suppa si. Så jeg spiser suppa mi. Selv om jeg, når jeg var liten, var helt sikker på at moralen var noe sånt som dette: gi barna dine ordentlig mat, ellers dør dem!

9 kommentarer

Bloggurat