My period…

Jeg har det sånn at dagsformen er litt opp og ned iløpet av året. Vanligvis er formen på topp og vanligvis har jeg en down-periode sånn ca første uka i mnd, kall det gjerne månedlig syklus… Når downen kommer er det bare å kjøpe litt snop, skru av tlf og holde seg på sofaen til det hele er over.. Det snodige er at denne down-perioden har vart mer eller mindre i to uker!! :S Når skal dette ende(?)..

I dag toppa det hele seg. Jeg tok konsekvensen av dagsformen i går og hadde hjemmekontor. Planen var å jobbe masse med INF1000, men når dagen var over kunne jeg se tilbake på kun to gjennomførte ukesoppgaver. Dette er for dårlig Hans-Petter!! :(

Nå har jeg lada opp til INF1000 forelesning, sittende på parkeringsplassen, i bilen, med en trippel espresso i håp om at energien skal komme smygende. Og smygende kom den, den lille rakkern.. Jeg reiste meg fra morgenkoma, gikk ut av bilen mot Vilhelm Bjerkes hus, for å skrive ut forelesningsnotater, solen skinner og solbrillene er på. Jeg er selveste kul-kulsen i min Jason Bourne-inspirerte gange over fredrikkeplassen. Trykker på døråpneren og venter, mens jeg ser nedlatende på nikotinslavene utenfor døra. Jeg kjenner trykket fra blikkene deres i ryggen min. Men Psyken min holder, og jeg står imot den negative energien som borer inn i meg. Jeg trykker på døråpneren igjen, blikkene er der fortsatt, jeg kjenner psyken svikter og Jason Bourne er på vei tilbake til den fiktive filmverden. Jeg trykker igjen og igjen og igjen… tre kjappe trykk etterhverandre. Ingen ting skjer…

Det er da jeg inser at slaget er tapt. Døra virker ikke og jeg er nødt til å åpne den altfor tunge døra selv. Jeg tar tak og drar til, men døra er for tung. Holdningen svikter, det syns at jeg sliter, røykerne flirer og Psyken er back to basic.. Hanekammen er tung å bære i dag..

5 kommentarer

Bloggurat