Middag hos Gunnar

Denne kommer vel litt sent men vi hadde på Torsdag en middag hos Gunnar som ble veldig vellykket tross mangel på bestikk;) Denne middagen utviklet seg med tiden til å bli en ganske god fest en etasje ned hos noen av hans venner. (og nei, Siri jeg la ikke merke til kvisen din.)

Grunnen til at dette kommer så sent er at jeg har vært opptatt med å prøve å kludre ned noen (2000) ord om noe så catchy som “Makt og maktstrukturer i norske kunnskapsbedrifter med normal grad av fagorganisering” og fått total skrivesperre. Jeg merker det er vanskelig å bare skulle kludre ned noe her dessverre.

Så jeg trekker meg tilbake til denne ukens American Dad og koser meg med litt kvalitetsserie før det er natten og en ny dag med skole som venter.

3 kommentarer

Hvor ble den av?

Og selv om det var en veldig hyggelig kveld, selv om man fikk kjempegod mat, selv om man lærte ting om hverandre som man ikke visste fra før av, selv om det var koselig, selv om man fikk snakket om både overfladiske og dype ting, selv om man ble lenger enn man egentlig hadde tenkt seg, selv om man absolutt kan kalle den vellykka,

så er kvelden offisielt ødelagt når man kommer hjem, ser seg i speilet for første gang på mange timer, og får øye på den største kvisa i historien. Jeg fikk flashback fra Trondheim sentrum etter midnatt når alle trafikklys blinker gult. Jeg mener, hadde jeg ikke bodd i Norge hadde jeg sikkert trodd at det var et fjell, et gult og forferdelig ekkelt fjell som absolutt ikke burde bestiges av grunner som er for grusomme til å tåle dagens lys. Mine minner fra kvelden er nå utelukkende basert på de ti første sekundene da jeg så meg i speilet klokka fire lørdag morgen.

Kjære mennesker, hvorfor var det ingen som sa noe?

10 kommentarer

Bloggurat