Kaffehistorien min

Presskanne

Presskanne

Jeg begynnte ganske sent å drikke kaffe. Jeg hadde egentlig lenge vurdert å begynne å drikke kaffe, for jeg syntes det virket som om alle andre på jobb var så mye mer våkne enn meg, og hadde en egen teori om at det måtte være kaffen som gjorde utslaget. Ikke så lenge etter disse tankene ble jeg tilbudt kaffe mens jeg var på sykkeltur og var ganske sliten. Jeg takket ja og syntes det smakte helt ok og jeg følte meg mye kvikkere. Og slik begynnte kaffe drikkingen.  Etter kort tid var det imidler tid ikke noen særlig effekt av kaffen lenger og teorien om at kolegaene var kvikkere p.g.a den blaffnet.

Den første form for kaffe jeg anskaffet meg var pulver kaffe. Med en kombinasjon av vannkoker var det en effektiv måte å lage kaffe på, og jeg syntes den smakte helt greit. Men vannkokeren ble etterhvert borte, og i håp om å få bedre kaffe fikk jeg meg en kaffetrakter. Kaffetrakteren er jo forsovidt rask og alt slik, men jeg ble aldri helt fornøyd med resultatet på kaffen. Det smakte litt brennt også måtte man ha så hårfin ballanse med vann og kaffe for å få den passe sterk. Så var jeg på besøk hos HP på lørdag, og han hadde laget en meget god kaffe på presskanne.  Jeg har jo smakt presskanne kaffe før, og alltid har den vært god, men det var tydligvis utslaget, for idag kjøpte jeg meg en presskanne jeg også (bildet). Og kaffen smakte meget godt, så intil videre er jeg veldig fornøyd.

4 kommentarer

Pante flasker

Idag var jeg nødt til å pante flasker. Jeg har en søppelsekk med flasker bak kjøkken-døra mi, og når den ikke vil helt opp vet jeg at det er på tide å pante. Jeg måtte forøvrig dele den i to søppelsekker slik at den blir hånterbar å bære. Egentlig skulle jeg ta trikken opp til soli-plass for å sleppe å dra på flaskene så langt, men det var sent på kvelden og trikken gikk sjeldent, så jeg måtte traske for å rekke butikken. Det ble forøvrig ganske ålreit timespris, for jeg pantet for 156kr. Så da kunne jeg handle en god del varer og kose meg med dem resten av kvelden.

Ingen kommentarer

Slik går no dagan.

Silje må blogge for det sier Siri. Har igrunn ikke noe særlig å blogge om gitt. Helgen har vært veldig fin, ferdig med oblig3 og slikt stas.

I dag skal jeg på et økonomieksperiment. Jeg er ganske nysgjerrig på hva det er. Jeg er forresten i tenkeboksen angående om jeg syns man skal få lov til å bruke ordet eksperiment i forhold til økonomi. Jeg forbinder eksperiment med mennesker (eller mus) som får noen rare stoffer i seg, eller må gjøre rare ting, generelt ting som involverer mer risiko enn det jeg tror jeg blir utsatt for i dag. Det er jo ikke som om jeg skal prøvesmake mynter for å se risikoen for å dø om man svelger de ved uhell, eller lignende. Håper jeg. Jaja, det er en time, og jeg tjener i hvertfall 150 kroner (sier de). For meg er 150 kroner 1 1/2 dagsbudsjett, så det er jommen ikke dårlig for en time som ellers ville blitt brukt til lok. Triks og knep rett og slett. (Med mindre “eksperimentet” er mer shady enn det har utgitt seg for.)

3 kommentarer

siri og livet

Når man ber om hjelp angående et problem man har, så forventer man ikke at man etterpå sitter igjen med større problemer. Men det gjør man altså. Sitter igjen med større problemer. Både det gamle problemet, og et nytt problem. Et nytt problem som absolutt er mye verre enn det forrige. Hurra. Føl min entusiasme.

*gir tid til å føle entusiasmen*

Cluet er da selvfølgelig å ta det hele med et stort smil, for uansett så dør man ikke av problemet, og hvis man alikavæl skulle dø av det, så er det sikkert bedre å dø med et smil om munnen. Kanskje med unntak av hvis man er så langt nede at man bare vil dø uansett. Selvfølgelig kunne det jo hende at man døde momentant idet problemet ble utløst, men da rakk man antakeligvis ikke å reflektere over saken, og smil/ikke-smil-teorien har ingen relevanse. Uansett, gjort er gjort, og man gidder ikke irritere seg over det. Det må da være forferdelig slitsomt å gå rundt og være sur/irritert/deprimert/tenke negativt hele tida? Kan man ikke heller se det komiske og ironiske i situasjonen?

Dessuten viste det seg senere at man klarte å fikse det første (lille) problemet på egenhånd. Victory! Man er kanskje ikke så lost som man noen ganger tror man er.

3 kommentarer

Hyllest til skattelistene…

På Onsdag ble skattelistene lagt ut, så nå er tiden endelig inne for å se hvem som tjener mest eller minst i landet her. :o) Jeg sjekket selvfølgelig meg selv, og under mine detaljer kom det opp en graf som kunne fortelle at jeg tjener mer enn 1980 modeller i Oslo, men jeg tjener faktisk mindre enn Bærumsfolk med postnummer 1358 Jar.. Så hvem andre måtte sjekkes? Jeg sjekka broren min, som tjener mer enn meg… Og familie forøvrig. Ellers så sjekket jeg noen kompiser og eks-kjæresten samt resten av folka som er med på denne bloggen… Og de tallene for bloggfolka skal dere få presentert her:

For at ikke vennskapene skal gå fløyten og alle skulle bli sure, legges tallene ut uten navn..

Person — Inntekt — Formue — Skatt

Person 1  Inntekt: 1003     Formue:  0          Skatt: 0

Person 2  Inntekt: 195       Formue: 0           Skatt: 0

Person 3  Inntekt: 26647   Formue: 25714  Skatt: 2907

Person 4  Inntekt: 0            Formue: 0          Skatt: 0

Person 5  Inntekt: 351342 Formue: 38571  Skatt: 124366

Person 6  Inntekt: 6089     Formue: 7550    Skatt: 0

Gjennomsnittsinntekten er da kr 64180..

Ingen kommentarer

Bloggurat