lukten av fisk

Jeg håper ikke at det finnes noen universell regel for at man ikke kan steke sin allerede opptinte fisk på felleskjøkkenet når en av medboerne har hengt halvparten av klesvaska si til tørk to meter unna og den andre halvparten fem meter unna komfyren mens fisken tina på kjøkkenbenken?

Først mat, så moral.
-Bertolt Brecht

2 kommentarer

Vinter.

Min luktesans er ikke noe å skryte av. I det hele tatt. Med mindre man kan skryte av at man lukter svært lite. Det har i grunn vært sånn så lenge jeg kan huske, så jeg er jo vant til det. Og jeg slipper visst mange rare lukter. Det er bare når folk skal ha meg til å lukte på ting at det tuller seg til, hvis de vil at jeg skal lukte på mat, parfyme og slikt så har jeg ikke mye å stille opp med. Slik som i dag, når damen i te-butikken tydelig ville at jeg skulle lukte på en te. Så jeg stikker hodet ned i en bøtte med grønn te, for å være høflig (og for å slippe å forklare at jeg ikke lukter stort), men lukter ikke det døyt. Kleint. Heldigvis spurte hun ikke meg om lukten etterpå, ellers hadde det vært grisekleint, siden jeg også er heller dårlig til å lyve.

Men jeg luktet det på vei hjem fra skolen i går. Og når Jo og jeg gikk på butikken i går kveld. Og i hele dag. Den klare, søte og butte lukten av vinter. Nydelig lukt.

Én kommentar

Bloggurat