ingen tvil: innleveringsfrist på oblig4 idag

friday - the new sunday

Jeg hadde en plan da jeg våkna opp til morran i dag. Jeg skulle gjøre oblig. Det eneste fornuftige jeg hadde planer om å gjøre i dag, var oblig. Så hva har jeg gjort?

Jeg har drukke kaffe, lest Morgenbladet, vaska klær, lest Aftenposten, diskutert litt kunsterkjennelse, lest nærmere hundre blogginnlegg (ok, skumma igjennom noen av dem, da), vært i butikken, lest Dagbladet, scanna pc’n for ulumskheter og lest de siste 170 sidene av Bisettelsen.

Mye lesing, med andre ord (akk, hadde det bare vært pensum). Fornuftig bruk av dagen? Kanskje. Har jeg lært mye om krig og fred og religion og politikk og sånt? Jada. Har jeg fått noe ut av det? Antakeligvis. Kunne jeg fått noe mer ut av å bruke disse timene på oblig? Sikkert ikke.

Så hvorfor klarer jeg ikke å la være å se på alt dette som en avledningsmanøver?

3 kommentarer

HUMIT pizza på Fredrikke

Vi møttes på Fredrikke, den vakre høstdagen Onsdag 5. november 2008, for et produktivt gruppemøte i HUMIT1731. HUMIT-gjengen bød på mange flotte detaljer også i dag: Gunnar stilte med flott veltrimmet skjegg, JO med nypolerte piercinger, Siri med svart neglakk (kanskje inspirert av tidligere blogginnlegg??), Silje med nyheter om at hun måtte restarte sin machintosh tidligere på dagen, Pierre med veloverveid overmenneskelig humor og Thomas var fyllesyk og hjemmeværende. Og sammen satt vi HUMITs desipler og møttes til et siste(?) måltid i HUMITs ånd. På menyen var det pizza, og som Pierre ville sagt, en guttepizza med biff og en jentepizza med peperoni.

Ingen kommentarer

Deilig!

Leste nettop mailen min =) Ja det er en sjelden gang i måneden men det skjer! Jeg fikk svar for min INF1000 Oblig3 innlevering. Hadde kommentert veldig lite og trodde at jeg hadde en del feil igjen men fikk veldig gode tilbake melding på den =P Føles utrolig deilig! Nå er det bare å sette i gang med nummer 4

Ingen kommentarer

Nå virker endelig oblig3 programmet mitt, men det er slik med det som med mye annet, at når man er ferdig med det vill man vente i det lengste med å gi det fra seg for å prøve å perfeksjonere det. Jeg jobbet på en dør/vindu fabrikk en liten stund og der var man jo nødt til å kaste ting fra seg for at det skulle bli noe effektivt, men jeg merka at jeg helst ville holde på produktene litt ekstra for å beholde følelsen av at man hadde utrettet noe, og ikke bare bli kastet videre til noe nytt som man igjen måtte rive seg i håret over. Det er det jeg frykter kommer til å skje så fort jeg begynner på oblig 4, så jeg har på en måte god forståelse på kunstnere som bruker hele livet sitt på å perfeksjonere et verk, selv om det kanskje blir noe litt annet.

Ingen kommentarer

Bloggurat