Hvorfor jeg spiser suppe.

Siri kommenterte tidligere at jeg spiste mye suppe. Det hadde jeg igrunn ikke tenkt over, men her om dagen la jeg merke til at samboeren min hadde skrevet “Spis suppe!” på kjøleskapet, hun er lur hun der. Det har stått der noen uker, så det er kanskje ikke så rart at jeg spiser suppe for tiden. Selvom det også skulle tilsi at jeg burde spise mye buko, feiebrett, vann, plante og rullgardin.

2 kommentarer

suppe er ikke mat

Da jeg var liten leste jeg et dikt om en feit gutt som ble satt på suppediett. Det vil si, dem prøvde å sette han på suppediett, men han nekta å spise suppa. Dette foregikk over flere dager, og til slutt var gutten tynn som en strek (bokstavelig talt, det var jo illustrasjoner i diktboka). Men fortsatt nekta han:

den suppen spiser ikke jeg!

Den sjuende dagen døde fyren.

Moralen er: spis suppa di! Og det er akkurat det jeg gjør, jeg spiser suppa mi. Selv om suppe ikke er mat. Silje kan spise så mye suppe på Frederikke som ho vil, men det er fortsatt ikke mat.

min lille og ikke akkurat luksuriøse suppemiddag

min lille og ikke akkurat luksuriøse suppemiddag

Men hva skal man gjøre da, når man sitter der uten mulighet til å tygge? Man spiser suppa si. Så jeg spiser suppa mi. Selv om jeg, når jeg var liten, var helt sikker på at moralen var noe sånt som dette: gi barna dine ordentlig mat, ellers dør dem!

9 kommentarer

Bloggurat