Kaffehistorien min

Presskanne

Presskanne

Jeg begynnte ganske sent å drikke kaffe. Jeg hadde egentlig lenge vurdert å begynne å drikke kaffe, for jeg syntes det virket som om alle andre på jobb var så mye mer våkne enn meg, og hadde en egen teori om at det måtte være kaffen som gjorde utslaget. Ikke så lenge etter disse tankene ble jeg tilbudt kaffe mens jeg var på sykkeltur og var ganske sliten. Jeg takket ja og syntes det smakte helt ok og jeg følte meg mye kvikkere. Og slik begynnte kaffe drikkingen.  Etter kort tid var det imidler tid ikke noen særlig effekt av kaffen lenger og teorien om at kolegaene var kvikkere p.g.a den blaffnet.

Den første form for kaffe jeg anskaffet meg var pulver kaffe. Med en kombinasjon av vannkoker var det en effektiv måte å lage kaffe på, og jeg syntes den smakte helt greit. Men vannkokeren ble etterhvert borte, og i håp om å få bedre kaffe fikk jeg meg en kaffetrakter. Kaffetrakteren er jo forsovidt rask og alt slik, men jeg ble aldri helt fornøyd med resultatet på kaffen. Det smakte litt brennt også måtte man ha så hårfin ballanse med vann og kaffe for å få den passe sterk. Så var jeg på besøk hos HP på lørdag, og han hadde laget en meget god kaffe på presskanne.  Jeg har jo smakt presskanne kaffe før, og alltid har den vært god, men det var tydligvis utslaget, for idag kjøpte jeg meg en presskanne jeg også (bildet). Og kaffen smakte meget godt, så intil videre er jeg veldig fornøyd.

4 kommentarer

Så startet vi.

Å innvie en blogg med et nytt innlegg. Å skulle tvangstblogge i en måned. Det er noe jeg ikke har gjort før. Det kommer nok til å gå fint. Det har gått fint så langt. Jeg kunne blogget om om hvor briljant Sinfest var for noen dager siden. Videre hadde jeg tenkt til å skrive noe litt pent om Britney Spears sin nye (for meg) sang Wommanizer, for å så skrive noen mindre pene ting om hvor malplassert jeg syntes sauna-scenene var i en ellers brukbar video.

Så hadde jeg tenkt til rable litt om Saera Kahn. Når skal de lære? Når pressen finner det ut må man bare legge seg flat. Det er veldig lite lurt å lyve, det er et politisk selvmord. På den andre siden kan jo ikke dama hatt det bra når hun har brukt det vanlige folk -tjener- et kvartal i telefonen. Vi håper Kahn kommer sterkere tilbake når hun er friskmeldt. Lurer på om hun sitter hjemme nå og legger tarrot og prøver å spå hva som kommer til å skje videre med livet hennes.

Ingen kommentarer

Bloggurat