Koselig familie middag

Spiste hos foreldrene til min kjæreste =) Var veldig koselig. Hennes søster og en av hennes venninner var også der, veldig god stemning. Deilig og slippe å lage mat i kveld også, fikk reker og mektig fiskesuppe=D.

Skippa 3 timer med forelesning for å treffe en venn som jobbet i en stand på oslospektrums utdaningsmesse for 10 klassinger. Han har utdannet seg i kjøttfag og laget bare flere fileer osv og ga meg litt av produktet, så det blir en god middag i morgen =)

Ingen kommentarer

siri og livet

Når man ber om hjelp angående et problem man har, så forventer man ikke at man etterpå sitter igjen med større problemer. Men det gjør man altså. Sitter igjen med større problemer. Både det gamle problemet, og et nytt problem. Et nytt problem som absolutt er mye verre enn det forrige. Hurra. Føl min entusiasme.

*gir tid til å føle entusiasmen*

Cluet er da selvfølgelig å ta det hele med et stort smil, for uansett så dør man ikke av problemet, og hvis man alikavæl skulle dø av det, så er det sikkert bedre å dø med et smil om munnen. Kanskje med unntak av hvis man er så langt nede at man bare vil dø uansett. Selvfølgelig kunne det jo hende at man døde momentant idet problemet ble utløst, men da rakk man antakeligvis ikke å reflektere over saken, og smil/ikke-smil-teorien har ingen relevanse. Uansett, gjort er gjort, og man gidder ikke irritere seg over det. Det må da være forferdelig slitsomt å gå rundt og være sur/irritert/deprimert/tenke negativt hele tida? Kan man ikke heller se det komiske og ironiske i situasjonen?

Dessuten viste det seg senere at man klarte å fikse det første (lille) problemet på egenhånd. Victory! Man er kanskje ikke så lost som man noen ganger tror man er.

3 kommentarer

Hvor ble den av?

Og selv om det var en veldig hyggelig kveld, selv om man fikk kjempegod mat, selv om man lærte ting om hverandre som man ikke visste fra før av, selv om det var koselig, selv om man fikk snakket om både overfladiske og dype ting, selv om man ble lenger enn man egentlig hadde tenkt seg, selv om man absolutt kan kalle den vellykka,

så er kvelden offisielt ødelagt når man kommer hjem, ser seg i speilet for første gang på mange timer, og får øye på den største kvisa i historien. Jeg fikk flashback fra Trondheim sentrum etter midnatt når alle trafikklys blinker gult. Jeg mener, hadde jeg ikke bodd i Norge hadde jeg sikkert trodd at det var et fjell, et gult og forferdelig ekkelt fjell som absolutt ikke burde bestiges av grunner som er for grusomme til å tåle dagens lys. Mine minner fra kvelden er nå utelukkende basert på de ti første sekundene da jeg så meg i speilet klokka fire lørdag morgen.

Kjære mennesker, hvorfor var det ingen som sa noe?

10 kommentarer

Første dag med blogging..

Da kom dagen da forprosjektet skal sparkes i gang og første bloggpost skal skrives. Jeg merket meg at, bortsett fra Thomas, så har ikke de andre folka begynt å blogge her enda (?) og det får meg til å lure på om jeg har tatt feil av dagen… Vel, vel, det spiller ingen rolle egentlig, jeg får heller blogge en dag ekstra.

I og med at vi skal skrive et nettverk av blogger som skal infiltrere hverandre så har vi innsett at vi må gjøre litt aktiviteter sammen. Jeg tenkte å sparke i gang fellesaktiviteter ved å innvitere folka så de kan hjelpe meg med å flytte til helga og jeg sendte i den forbindelse ut følgende mail:

___________________________________

date Mon, Oct 13, 2008 at 3:26 PM
subject HP flytter.
mailed-by gmail.com

Hei folkens.

En bivirkning av prosjektet vårt innebære at vi må gjøre ting sammen og i den forbindelse vil jeg invitere dere til flytting førstkommende lørdag. Jeg flytter nemlig fra jar til bestum og trenger litt bærehjelp. Jeg stiller selv med varebil og jobben kommer til å være gjort på et par timer.

Det vil bli servert pizza til alle deltagende og leiligheten er disponibel for vors etterpå.

Meld ifra om du kan eller ikke.

Hilsen HP. :-D

——————————

Mailen ble sendt halv fire i dag og foreløpig har ingen meldt seg… Snakk om sosial gjeng…

Det eneste svaret jeg har fått var fra Siri som lurte på om jeg forsøkte å skremme bort alle mine venner.

Syns jeg ser henne skrive den mailen, der hun sitter og lurer på hvordan hun skal slippe unna flyttejobben uten å få dårlig samvittighet, der hun smatter og puster og tenker før hun tyr til verdens eldste triks, nemlig å svare på spørsmålet med et nytt spørsmål. Og kanskje trodde hun at jeg skulle bite på, bli litt provosert og begynne å forsvare meg mens hele spørsmålet om flyttehjelp bare forsvinner i alt oppstyret… Men neida Siri, du lurer ikke en gammel rev. :o)

Da er det på sin plass og si som Immanuel Kant: “Det krever selvstendighet å heve seg over sine lyster og laster”..

Vi hørs, hilsen HP.

6 kommentarer

Bloggurat