Reklame på blogg.no – poff!

Bootstrap, også kjent som BlogSoft, driver blogg.no, og putter reklame på alle bloggene der. I denne posten viser jeg hvordan det er mulig å fjerne den, uten å måtte betale.

Blogsoft gjør noen fine ting. Blant annet driver de Bloggrevyen, som er en herlig tjeneste. På selve bloggplattformen sin har de derimot gjort noen valg som er så utrolig langt fra hva jeg oppfatter som god praksis at jeg vil kalle dem bedritent dårlige.

  • For det første tillater de ikke html-tags i kommentarer.
  • For det andre putter de sin egen reklame på veldig sjenerende steder i bloggene til alle de stakkars små som ikke veit å skrive bloggene sine på en annen plattform (man kan riktignok betale seg unna).
  • For det tredje truer de i vilkårene sine med å legge ned blogger som har reklame fra andre steder. Folk som har sin egen reklame i sidekolonna burde altså passe seg. (Altså, nummer to og tre i kombinasjon her er spesielt suspekt, syns jeg.)
  • For det fjerde gir de en ekkel følelse av at de svært gjerne vil tjene penger på brukerne sine. I praksis er det nettopp dette alle Web 2.0-selskaper gjør, men mange klarer gjerne å abstrahere det litt. Hvor er reklamen på Twitter?
  • For det femte er det vanskelig å sende linkbacks til bloggene deres. (Her må det også sies at jeg er en bortskjemt WordPress-bruker. WordPress sender linkbacks automagisk.)
  • Det er sikkert mer også.

Uansett. Har du en blogg på blogg.no? Sjekk ut noen av alternativene.

Hvis du av ymse årsaker likevel absolutt er nødt til å bli på denne plattformen, burde du i alle fall vite hvordan du kan gjemme reklamen. Det er altså ikke anbefalt å følge oppskriften under. Det jeg anbefaler er å finne en annen leverandør.

Slik kan reklamen fjernes

Steg 0: Les gjennom vilkårene du gikk med på da du oppretta bloggen. Pr. 17. august sto det ingenting der om hvorvidt det var lov å gjemme Google Ads-boksen, men det som derimot sto var at tilbyderen forbeholdt seg retten til når som helst å kunne forandre på avtalen. (Den juridiske gyldgheten av en slik klausul er vel i beste fall diskutabel, men en avtale er en avtale.)

Steg 1: Finn ut hvor reklamen dukker opp. Etter hva jeg har sett, virker det som om de putter inn en boks etter den første posten på forsida, og under posten ved enkeltartikkelvisning.

Steg 2: Finn igjen disse stedene i malen. På forsida har du pr idag elementet <tag:entrylist> og ved enkeltartikkelvisning elementet <tag:entry> Slutt-taggen for de samme elementene ser sånn ut: </tag:entrylist> eller </tag:entry>

Steg 3: Pakk inn både start- og sluttag i et <div>-element (for enkeltartikkelvisning trenger du bare ta sluttaggen), på denne måten:
<div class="reklame-drit">
<tag:entry>
</div> <!-- slutt .reklame-drit -->

[...]

<div class="reklame-drit">
</tag:entry>
</div> <!-- slutt .reklame-drit -->

Steg 4: Legg til css-kode i stilskjemaet ditt for å gjemme elementene som inneholder reklame:
.reklame-drit {display:none;}

Oppdatering 29. mai 2010: Hvis dette blir for vanskelig, kan du prøve Skogtrollet sin javascript-løsning i stedet.

Bloggerdagen 2008 – program

VirrVarr utfordrer oss til å sette sammen Drømmeprogrammet for det store Bloggertreffet vi alle drømmer om. Her er mitt forslag til et to-dagers program, som trukket ut av den magiske ønskehatten jeg såvidt fikk råd til etter å ha brukt resten av de usynlige blogginntektene mine på et usynlig privatfly:

Til slutt, rett før alle skal gå og drikke øl, dukker radiohode opp fra ingen steder og sier: «Hei. Det er jeg som er radiohode.»
[bloggrevyen]

Kan Marie Amanda utfordre VamPus?

Er dere lei dere fordi noen har sagt noe i avisa som ikke er sant? Dette er til den nye generasjonen av outfit-postende 18 år gamle bloggere, rablet ned etter å ha skummet gjennom nok en bloggpost som drar bloggeren ned til kategori 3.

Dere er nok ikke ferdigkrøka ennå. Dere er såpass ferske at dere sannsynligvis ikke har fått med dere noen av de store «fakebloggprosjektene» engang. Hvis det er noe dere er nødt til å lære dere å like hvis dere har lyst til å trives som bloggere, så er det at andre bloggere gjør noe dere ikke har tenkt på sjøl. Det skjer hele tida. Les litt bakgrunnsinformasjon. (Den opplinkede posten tar bare for seg en del av Sonitus-miljøet. Hvem veit hvor mange som har gjort noe lignende på VGBloggene?)

Syns dere virkelig ikke at dette er gøy i det hele tatt? Internett funker sånn at man stort sett kan si hva man vil, og det er i utgangspunktet vanskelig å overprøve noe som helst. Er du på riktig plattform dersom du blogger om at det er teit å si noe som ikke er helt sant? Det spiller ingen rolle for meg hvorvidt «bloggdronningen» har 5 eller 50 000 besøkende om dagen. Det er en del av showet hennes, «hva så?» tenker jeg. Om jeg ikke liker akkurat dette showet, da leser jeg heller noe annet. Hvorfor i alle dager tror dere at det hjelper å klage over at noen får oppmerksomhet?

Norge har ingen eneherskende bloggdronning, og kommer nok ikke til å få det i løpet av høsten heller, selv ikke hvis noe hypes opp av media. Det nærmeste vi kommer en bloggdronning er kanskje VamPus, siden navnet hennes har blitt gjentatt i avisene om igjen og om igjen og om igjen og… Prøv noe gøy: Nevn «Vampus» i en tabloid overskrift, ping posten til Bloggrevyen og følg med på statistikken din.

Det er en haug av gode norske bloggere. Jeg verken liker, leser, klarer å nevne eller kjenner til alle. Noen har satt i gang ganske svære ting gjennom blogging. Norske bloggere kan skrive ganske så godt. Har dere hørt om bloggdronningen som fikk redaktørjobb? Har dere hørt om bloggdronningen som fikk journalistjobb? Flere norske bloggere har gått hen og gjort forfattere av seg, de gir ut både prosa og sakprosa. Andre lever av å selge bloggdesign. Norske bloggere rapporterer fra utlandet når avisene ikke har journalister tilstede der ting skjer. Norske bloggere har vært her ei stund (jeg er sikker på at Tim Berners-Lee fant opp Hjorthen), og det er mange av oss (det fins flere bloggtjenester enn blogg.no).

Vet dere hva, noen hvis hovedinnhold i bloggen sin er daglige bilder av klær, tror jeg ikke jeg kommer til å kalle bloggdronning, uavhengig av inntjening og medieoppslag. Men det er da pokker ikke noe gærent i å lage et show.

Bare Thomas er Norges største blogg. Jeg har kjempemange lesere, og tjener meg rik på annonser du ikke ser. Liker du ikke at jeg skryter på meg ting på denne måten? Les heller noe annet.
[bloggrevyen]

Hvorfor jeg blogger

I det siste er det flere som har spurt meg hva jeg får ut av å blogge. Noen skjønner ikke at jeg bruker all denne tiden på det. Andre skjønner ikke at jeg kan være villig til å ta sjansen på å legge ut stoff som kan tenkes å sette meg i et dårlig lys. (Og hei, let’s face it, det skal godt gjøres å drive en personlig blogg over lengre tid og samtidig unngå alt som kan tenkes å slå ut negativt på omdømmet ditt.) Jeg har svart det samme til alle sammen.

For det første syns jeg dette er gøy. Jeg liker følelsen av hele greia. Når jeg skriver, får jeg lettere strukturert tankene mine. Det er godt å vite at disse tankene blir arkivert og kan hentes fram igjen; Det er mer enn middels stilig at mange andre er interesserte i å vite hvordan jeg tenker; Det er superstas å følge med på statistikken (As we speak er andel IE-brukere nede i 45 % Heia alternativene!)

For det andre trekker jeg fram det sosiale aspektet. Når jeg skriver sjøl, og samtidig leser det andre skriver, har det ganske mange likheter med et sosialt IRL-liv. Da vil noen argumentere med at det er teit å bytte ut et virkelig liv med et bloggeliv, men det er jo ikke det jeg gjør. Jeg har ordentlige venner som jeg fysisk henger med, en ordentlig jobb som jeg fysisk driver med, og så videre. Blogginga er ikke en erstatning, men kommer i tillegg. Samtidig kjenner jeg flere andre som også blogger uavhengig av blogginga, og jeg har også blitt IRL-kjent med folk gjennom bloggeland.

For det tredje har jeg aldri opplevd at noe fra bloggen har slått ut negativt for meg. Det er nok ikke vanskelig å finne opplysninger med en viss injurierende kraft her inne, men det er enklere å finne positive ting. Jeg vil påstå at summen av det som ligger fritt tilgjengelig om meg på dette domenet er av en positiv karakter. Bloggen har kommet opp som et positivt element på to jobbintervjuer.

For det fjerde liker jeg tanken av å selv ha kontrollen over hva du finner hvis du søker på navnet mitt i en vilkårlig søkemotor. Det er vanskeligere å drepe troverdigheten til Thomas Misund Hansen enn et vilkårlig navn. Hvis det er noe som viser seg å være svært uheldig for meg at folk finner fram til, kan jeg og ingen andre endre eller fjerne stoffet. Jeg er en Misund med kontroll.

For det femte velger jeg jo i stor grad sjøl hva som skal være her, da. Jeg kan gjerne innrømme at jeg legger fram ting annerledes på nettet enn jeg ville gjort ellers. Om du bare leser bloggen min, vil jeg ikke si at du kjenner meg ordentlig. Jeg publiserer ikke hele meg, bare de delene av meg jeg har lyst til. Dessuten liker jeg godt å krydre tekstene mine med kulturelle referanser, og jeg liker å omarbeide andres tekster, enten for å gjøre dem til mine egne, eller bare for å se hvem som først finner ut hvor dette stoffet egentlig kommer fra. På denne bloggen vil du finne både godt og originalt stoff. Dessverre er det som regel slik at det stoffet som er godt ikke er originalt, mens det stoffet som er originalt ikke er godt.

For det sjette er det veldig god skrivetrening for meg å på jevnlig basis knote ned ting jeg tenker på. Jeg la merke til det for første gang på eksamen i fjor høst: Der jeg tidligere hadde tatt meg fem minutter for å tenke på hva jeg skulle skrive, satt jeg heller i fem minutter og skreiv. Å skrive er en kunst, å blogge er learning by doing. Jeg blir sannsynligvis aldri noen stor forfatter, men nytteverdien av å ha lett for å uttrykke seg skriftlig  syns jeg likevel er åpenbar.

Alt i alt er jeg egentlig ganske fornøyd med å være tilstede her. Du veit hvor du finner meg.

(Leste du hele greia? Da har du kanskje også lyst til å abonnere på RSS-feeden min.)

Hvordan toppe sin egen bloggstatistikk

Denne måneden får jeg flere sidevisninger enn noen gang. Her er hvordan jeg klarer det. Bli ei blogghore på 1-2-3! Okei, 1-2-3-4, da.

Hopp rett til tipsene, eller les denne bloggens historie først.


Historie

Seinhøsten 2005 klarte Robin å lure meg til å skrive HTML for første gang på år. Det resulterte i ei kanskje litt sjuskete hjemmeside for kollektivet vi bodde i. Denne sida utvikla seg fra å være drevet av MS FrontPage via Dreamweaver-templates til min aller første WordPress-installasjon på eget domene. Postene var nokså sporadiske i starten, men det var hele tida en slags bloggtenkning som styrte prosjektet. Seint på våren 2007 blei det klart at kollektivet gikk i oppløsning, kjæresten reiste fra meg og jeg begynte å skrive på min helt egne blogg – denne.

Besøkstalla viser at det gikk jevnt og trutt oppover, med unntak av en sommerferie og en kort pause, fram til jula 2007. Etter det har det dalt sakte men sikkert, inntil denne måneden. April. Hva fikk trenden til å snu?


Slik skaffet jeg meg bedre tall igjen

For det første har jeg skrevet en rekke poster med tabloid tittel og fengende utdrag. Denne posten er et godt eksempel i så måte. Jeg skriver om noe som fenger mange. I Norge er det nemlig sånn at veldig mange blogglesere også er bloggforfattere. Bloggbakmenn er oppmerksomhetssyke små jævler som aldri får nok oppmerksomhet. Det er derfor de blogger. Derfor snapper de gjerne til seg alt de kan få tak i av andres synsinger om hvordan man får flere lesere eller bedre statistikk. (Tenk om jeg også hadde skrevet noe om PageRank?)

For det andre har jeg drevet bloggbashing. Denne kunsten går ut på å nevne en kjent blogger i tittelen, for deretter å si så mange stygge ting man klarer å finne. Slike strategier har man drevet med før også. Jeg anbefaler imidlertid at du velger et annet offer enn Espen Iversen. Jeg har nemlig aldri sett ham sur, og det har to konsekvenser for deg som basher ham – 1: Du blir ikke skjelt ut av hele bloggebyen (og det har du lyst til, for da er det noen som linker, noen som snakker og enda flere som blir nysgjerrige) 2: Det blir veldig vanskelig å finne noe å kjefte på ham for. Gjestebloggeren min, teppemaker, har også bashet.

For det tredje har jeg posta hele tida. I alle fall i forhold til min vanlige frekvens og sett i forhold til all jobbinga jeg gjør meg Kildesorteringsguiden og Dansenett for tida.

For det fjerde slenger jeg ut lenker i hytt og gevær.

Ting som hjelper, men som ikke har hatt noen betydning for meg:

  • Kommentere mye hos andre. Det har jeg ikke gjort.
  • Søkemotoroptimalisere for horeord. Det har jeg heller ikke gjort.
  • Pinge Twingly som et vilt helvete. (Niks)

Slikt gjør deg til ei hore. Hvis du følger mine råd, er det horeri, og du kan ikke forklare deg vekk fra det. Skeptisk, sier du? Joda. Du får det til hvis du prøver. Jeg bestemte meg for å kjøre hore-måned 11. april, og skreiv første utkast til denne posten 15. april. Da hadde jeg mindre enn halvparten enn målet (flere sidevisninger/måned enn noen gang før). Denne posten sørger for at målet blir nådd. I dag eller i morgen. Null stress, peis på, du også får det til hvis du prøver.

Og ja, det må jeg ikke glemme: Abonner på RSS-feeden min da, dere.

5 måter å tjene penger på nettet

Det er i all hovedsak 5 forskjellige måter å tjene penger på nett. Disse kan sjølsagt deles inn i undergrupper og struktureres på en tydeligere måte, men jeg generaliserer her for å forenkle. Bakgrunnen for denne posten er picxx sin kommentar om at det er like enkelt å tjene penger på blogging som det er å tjene penger på en annen nettside.

Uansett, her der dem, de fem måtene du kan tjene penger på nettet:

  1. Annonseinntekter
  2. Salg av produkter
  3. Oppføringer
  4. Donasjoner
  5. Sponset publisering

Annonseinntekter

Jeg har ei nettside med trafikk, og du har noe stæsj du vil selge. Jeg smeller opp et stort, fint banner som folk kan klikke på (evt ei lenke som de aller fleste vil tro er redaksjonelt innhold), og du gir meg enten lite eller masse penger, avhengig mest av hvilken betalingsmodell man bruker.

Salg av produkter

Jeg har noe stæsj, og du kan kjøpe det. Jeg sender det i postordre, og det er ofte billigere enn å gå i butikken.

Oppføringer

Jeg har en oversikt over alle frilansfotografene i Europa, og alle som kjøper bilder bruker databasen min. Derfor kan jeg anta at alle som har lyst til å lykkes som frilansfotografer har lyst til å stå i databasen min, så lyst, faktisk, at de er villige til å betale meg en pen sum for å stå der. Hver måned.

Donasjoner

Donasjoner skiller seg fra sponsa publisering ved at du leverer varene uansett om du får penger for det eller ei. Følger du denne markedsmodellen, tar du til deg all risiko og er avhengig av at de du vil skal donere deg penger er geme folk som ikke bare syns du gjør en god jobb, men syns du gjør en så god jobb at de er villige til å betale for noe de ikke må betale for. Denne måten å tenke på har hittil ikke vært vanlig i Norge, men konseptet kan funke bra i en tipsmentalitet som er mulig å finne i en del andre land.

Sponset publisering

På dagjobben min holder jeg liv i noen nettsteder som driver og opplyser folk. Dette bringer jo ikke med seg noen inntekter i en vanlig markedsmodell, men jeg får likevel lønn. Hvorfor? Jo, noen ønsker at folk skal bli informert, derfor har vi blitt bevilga penger.

Vi planlegger å etablere blogg på jobben også, og det blir som picxx sier, akkurat like enkelt å tjene penger på det som på noe annen nettsidedrift.

Tanken bak å tjene på blogging

Blant oss bloggere er det en del som prøver å tjene penger på det. Noen klarer det, andre har nettopp begynt å prøve, atter andre går på en smell og skjønner ingenting av hvorfor pengene ikke strømmer inn.

Det virker som om mange følger en enkel oppskrift:

  1. Opprett en blogg
  2. Skriv om deg sjøl og det du driver med
  3. Profiter!

Dette er jo for så vidt greit nok. Noen får det jo som sagt til.

Hos meg er det imidlertid ingen reklamebannere ennå, men hvem veit? Hvis noen ringer og tilbyr meg en rask tusing i måneden uten at jeg trenger å jobbe for den, sier jeg nok ikke nei.

Multitasking

Å, jeg skulle vært dobbeltkjerna, jeg har nemlig litt for mange tråder gående samtidig. Blant annet bretter jeg klær, skriver to forskjellige bloggposter og skriver en WordPress-plugin. Tilsammen holder jeg på med 10 forskjellige ting. Hvert andre minutt eller så bytter jeg tråd. Noe annet blir for kjedelig i lengden. Jeg burde nok lære meg å konsentrere meg ordentlig.

I tillegg er enda flere tråder drept eller utsatt på grunn av manglende ressurser. På denne lista ligger ting som å handle, Spille Wii hos hyggelige mennesker, spise og derivere.

Vil ha, vil ha, vil ha mer RAM. Jeg prøver å kompensere med virtuelt minne, men det blir bare ikke like bra. Sånn det fungerer nå har jeg ikke overskudd til å fullføre noe som helst på en skikkelig