Merket med: klær

Stykke opp bestillinger for å unngå toll?

Av Thomas Misund | Publisert: 14. July 2008

T-skjorter fra Internett er herlige. Jeg har lyst på mange av dem, til å kjøpe dem, bruke dem, spise dem, prreciousss…

Nå som dollaren er rekordsvak blir klærne også rimelige nok til å kjøpe. Hodepinen oppstår i tollregelverket. Hvis du kjøper flere enn to t-skjorter av gangen går du jo over den magiske tollgrensa på 200 kroner. Vil det da lønne seg å kjøpe to og to t-skjorter, så man slipper toll, eller vil det lønne seg å samle opp alt i ei kjempebestilling for å få lavest mulig fraktkostnader?

Dette har ligget i bakhodet på meg ganske lenge, og jeg har endelig tatt meg sammen og regna på det.

Bestill alt på en gang hvis du handler fra thinkgeek. Bestill to skjorter av gangen hvis du handler fra tshirthell.

Utfordrende herreklær

Av Thomas Misund | Publisert: 15. April 2008

I dag røyk sålen på høyreskoen min mens jeg var på jobb og lærte mer om søkemotoroptimalisering. Som den problemløseren jeg er tok jeg sjølsagt tak og gikk på en smell.

De tjukke ullsokkene fra Forsvaret hadde nok skylda, så jeg bestemte meg like godt for å stikke oppom herreavdelingen på Hennes & Mauritz for å kjøpe et par sokker før jeg gikk på skoinnkjøp. For ikke å kjøpe altfor store sko, altså. De sokkene som hang nærmest så ut til å være i riktig størrelse og prisklasse, plastkortet sørga for at jeg ikke fysisk så noen penger forsvinne, og jeg syntes den feminine mannen i kassa smilte litt ekstra til meg. Det var da greit, det, synd for ham at jeg ikke gjengjeldte interessen, bare.

Rask tur inn på prøverommet med fornya sjøltillit for å skifte sokker. Forsvarets ullsokker av. Ny sokk på plass på høyrefoten, og ny sokk på pl… Så oppdaga jeg det plutselig. De har begynt å selge nettingstrømper på herreavdelingen på Hennes & Mauritz.

Thomas, the Ice King of Winter Wonderland

Av Thomas Misund | Publisert: 17. December 2007

Det er vakkert ute. Det har ikke falt så mye snø, men frosten har dekket alt i et lag av hvitt. Lufta er kald og stikker i lungene selv når man ikke røyker. Man kjenner at man lever når man puster inn kald, stikkende, hvit luft. Jeg har havna i vinterland. Lurer på hvor lenge det varer.

Egentlig burde jeg tatt med meg kameraet og tatt bilder av eventyret, men jeg er redd for å ødelegge det. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å ramme inn det magiske. For at det også skal bli borte før jeg skjønner hvorfor.

Kanskje jeg lager litt av eventyrlandet inni hodet mitt, jeg veit ikke. Av og til kjennes det som om jeg er litt gæren. Man kan jo ikke se bort fra at søvndeprivasjon og feilernæring kombinert med følelsen av å alltid føkke opp alt man tar i og gjøre det til hauger av dritt kan gjøre noe rart med virkelighetsoppfattelsen. Likevel syns jeg det er vakkert. Hvitt og reint.

Inspirert av Kristin tok jeg på ei svart bukse og dressjakka og gikk på butikken for å handle is, men uten sokker i skoa, og bare ei svart t-skjorte under. Jeg rota til sveisen litt også. Kanskje på den måten kassadama ville tro at jeg var på fest i går, at jeg hadde fått med meg en gjest hjem og at vi skulle dele litt snacks sammen før vi slokna i armene på hverandre på morgenkvisten. Hun skulle bare visst at jeg sitter her aleine og ser den siste sesongen med Scrubs. På den andre sida, kanskje hun bare syntes jeg var en sær gærning siden jeg handla is i et halvpent antrekk klokka halv åtte en forfrossen mandags morgen.

Screw it all.

God timing

Av Thomas Misund | Publisert: 19. November 2007

Nei, det skjer ikke bare på film. Det skjer også på jobb i ganske nytt antrekk, med flere hundre gjester som drikker seg fulle og hører på 80-tallsmusikk mens man bærer bakker fulle av sprit fram og tillbake mellom barene og det er en anelse mer hektisk på jobb enn til vanlig. Idet man skal sette fra seg den tunge bakken. Bøye knærne for å ikke ødelegge ryggen.

Ritsj, ratsj, filibombombom. Noen som har lyst til å sy sammen buksebeina mine igjen?

Buksa di

Av Thomas Misund | Publisert: 20. October 2007

Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Buksa di