Merket med: redaktørens favoritter 2007

Monopol

Av Thomas Misund | Publisert: 3. December 2007

Fem og fire. Stå over en runde.

Jeg hadde gått et par runder. Ærlig og redelig hadde jeg bygga meg opp en solid liten formue, jeg hadde bedre utsikter enn noen av de andre. Ærlig og redelig. Jeg jukser aldri. Eneeier av fergene og fire hus på Rådhusplassen. Dette gikk veien, jeg hadde allerede vunnet i hodet mitt og gitt de andre spillerne lange tirader om hvor heldig jeg hadde vært og at det helt sikkert ble deres tur til å vinne neste gang, eller gangen etter. Jeg hadde tatt bilder av både brettet og spillerne, hengt opp bildene på veggen og lagt dem ut på Internett.

Av og til glemte jeg nesten at jeg passerte Start, men det gikk bra, jeg fikk alltid innkassert til slutt. Det var ikke så farlig om jeg en sjelden gang ble satt i fengsel, og jeg delte generøst ut gebursdagsgratialer i hytt og gevær. Det gjorde vel ingenting fra eller til.

Så skjedde det. Sjansekort. Jeg så at han la det øverst da han stokka korta på nytt, men jeg så det ikke likevel. Han kunne vel ikke…? Joda. Alle mine hus og hoteller brenner. I helvete. Nå, over et halvt år seinere, er det fremdeles veldig vanskelig å få to like på terningen. En femmer og sex gjør ikke samme nytten. Jeg vil ut av dette fengselet, men må vente til det er min tur igjen.

Jeg håper ingen går hen og vinner før det blir min tur igjen. Om noen kunne være så snille at de kunne lære meg å jukse? Jeg veit ikke hvordan.

Lukten av deg

Av Thomas Misund | Publisert: 17. November 2007

Det er ikke hvordan du lukter, men det er det nærmeste jeg kan komme en god forklaring. Jeg digger følelsen av varmen din mot kroppen min, og ingen kan klø på ryggen sånn som du gjør.

Nå har det gått et halvt år, men jeg lukter fremdeles av deg. Du slipper ikke taket. Jeg husker at jeg la deg på senga, tok av deg klærne og smørte deg inn i babyolje. Du smørte meg inn i olje også, og vi var myke og glatte sammen.

Etterpå holdt jeg på å sovne da du blei fysen på noe. Vi kledde på oss og stilte det behovet også. Alt det som skulle sies trengte vi ikke si ennå, for det som ikke kunne vente til i morgen med å bli sagt kunne vi fortelle hverandre med øynene.

Vi var glatte og myke sammen. Vi var kjærester, vi.

Kræsjkurs i rom og cola

Av Thomas Misund | Publisert: 2. November 2007

Rom og cola er ikke det samme som rom og cola, altså. Her er hvordan du sørger for at den blir god.

Punkt 1. Ikke bestill “rom og cola”. Når du står ved bardisken og lurer på hva du skal ha, må du ikke under noen omstendigheter finne på å slenge ut en bestilling på “rom og cola” med mindre du kjenner bartenderen og dere har snakka om dette før. Da kan du nemlig fort ende opp med noe som smaker helt for jævlig, og det er du vel strengt tatt ikke ute etter når du betaler i dyre dommer for noe som burde være godt.

Punkt 2. Ikke bestill Bacardi. Bacardi er ikke godt. Kom over det, og hold deg unna det. Hold deg til god sprit i stedet. Jeg kan anbefale Captain Morgan Spiced. Hvis utestedet ikke fører merket, finner jeg et annet utested, og hvis de er tomme kan jeg ta til takke med den mørke varianten av samme pirat.

Punkt 3. Ikke bestill sitron. Lime. Ikke sitron. Jeg driter i om det skal være sånn og sånn for ellers så blir det ikke sånn og sånn. Lime smaker bedre enn sitron når det kommer til rom og cola, og ferdig med det. Min favoritt-C&C har en båt skvist i glasset, en båt skvist rundt kanten og en båt på kanten for syns skyld.

Punkt 4. Ikke drikk av sugerør. Grunnen til at limebåt nummer to skvises rundt kanten av glasset er at du skal kjenne limesmaken før du kjenner smaken av drinken. Hvis du får drinken servert med sugerør, er det sannsynligvis fordi bartenderen ikke har giddet å røre ut drinken din ordentlig. I sånne tilfeller pleier jeg å pent ta ut sugerøret, legge det på bardisken og spørre på en høflig måte om å få låne barskjea.

Punkt 5. Ikke bestill Cuba Libre. Da får du cubansk rom, og det vil du jo ikke ha, først og fremst fordi du heller vil ha Captain Morgan Spiced. Husker?

For å være helt ærlig veit jeg ikke om jeg hadde klart en blindtest mellom Cola og Pepsi, men jeg kan sverge på Fernet-flaska at du klarer en blindtest mellom [hvit Bacardi med dispenser-Pepsi og sitron] og [gyllen Captain og cola med dobbel lime].

Smakelig fredag!

Te-narkoman, eller Mad World, om du vil

Av Thomas Misund | Publisert: 30. October 2007

Det er sjukt hvor sjuke folk er i dag. Jeg kjenner eller har vært borti altfor mange folk med spiseforstyrrelser, depresjoner, angst og andre sinnslidelser i forhold til hva jeg skulle forvente var normalt.

Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen når jeg tar meg i å innse at de må være flere enn jeg tror, men at jeg ikke kjenner de andre godt nok til å vite om problemene deres. Det finnes så mange sjølmordskandidater. Hvor er alle de normale menneskene?

Folk jeg kjenner tar piller for alt mulig. Et par tar piller for å sovne. Andre tar piller for å våkne. Enda andre tar piller for å bli glade.

Min siste kjæreste løste alle mine pilleproblemer. Jeg hadde ikke behov for disse pillene, for jeg fikk kos på ryggen. Kos på ryggen når jeg trengte å sove, når jeg trengte å våkne og når jeg trengte å bli glad.

I det siste har jeg gått over til te. Grønn om morgenen før frokost, skogsbær midt på dagen og kamomille til kvelds. Det funker, om enn svakt.

Jeg foretrekker kos på ryggen.

Brune fingre

Av Thomas Misund | Publisert: 23. October 2007

Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.

Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?

Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.

Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.