Se på dere sjøl, mens dere danser på den måten – fanga av øyeblikket og av øynene til hverandre. Dere er så forelska, og dere er helt aleine, som om det ikke fantes noen andre i hele verden, det er bare dere to.
Jeg var nok for henne for ikke lenge siden. Jeg var øverst på heltelista hennes, hun sa det til meg. Hun betyr fremdeles alt for meg. Bare så du veit det. Vær forsiktig når du holder rundt jenta mi. Tida forandrer på ting, og uansett hvor smertefullt det er, går livet videre. Jeg står ikke i veien for deg, gjør jeg vel?
Men jeg elsket henne først, og jeg holdt henne først. Et sted i hjertet mitt vil alltid være der bare for henne, og har vært hennes siden den første gangen jeg så på henne og hun så på meg og jeg sa at hun skulle danse med meg og hun dansa med meg, og hun spurte en felles bekjent om nummeret mitt og sendte ei melding og sa takk for sist, uten at jeg visste hvem det var, og jeg spurte hvordan hun hadde fått tak i nummeret mitt, men hun ville ikke si det for at jeg ikke skulle miste interessen, og hun ble med meg for å se film hos en tiltrodd tredjepart, og hun var redd for å kysse, for hun likte det ikke, for alle som hadde kyssa henne før hadde vært – ehm – uheldige med det, og jeg tok henne plutselig og uten forvarsel med hjem til mamma og pappa for å vise henne fram, og hun takla dem som ingen har takla dem verken før eller etter, og jeg tok henne med til leiligheten min for å spise fiskesuppe, men hun liker jo ikke sjømat så hun fikk pasta i stedet, og hun var fremdeles redd for å kysse og jeg lekesloss med henne og holdt henne fast og kyssa henne plutselig og uten forvarsel og hun blei så glad, og jeg håpte på at hun aldri skulle bli borte. Det er vanskelig å gi henne bort, for jeg elsket henne først.
Hvordan kan den nydelige, voksne dama hos deg være den samme lille søte ungen jeg kjente som løp fra meg hvis vi var uenige og som jeg løp etter og snakka til fornuft? Og den første gangen jeg så dere sammen, kom den gnagende følelsen som jeg avskreiv som irrasjonelt føleri og jeg stolte på henne av hele hodet mitt og hele hjertet mitt, men noe i meg visste bedre, visste at det bare var et spørsmål om tid, og jeg fortrengte det noe. Men jeg elsket henne først, og jeg lærte henne den greia du liker så godt. Og den andre greia du liker så godt. Og alle de andre greiene som gjør henne til henne.
Her snakker vi køntry.
Monopol
Fem og fire. Stå over en runde.
Jeg hadde gått et par runder. Ærlig og redelig hadde jeg bygga meg opp en solid liten formue, jeg hadde bedre utsikter enn noen av de andre. Ærlig og redelig. Jeg jukser aldri. Eneeier av fergene og fire hus på Rådhusplassen. Dette gikk veien, jeg hadde allerede vunnet i hodet mitt og gitt de andre spillerne lange tirader om hvor heldig jeg hadde vært og at det helt sikkert ble deres tur til å vinne neste gang, eller gangen etter. Jeg hadde tatt bilder av både brettet og spillerne, hengt opp bildene på veggen og lagt dem ut på Internett.
Av og til glemte jeg nesten at jeg passerte Start, men det gikk bra, jeg fikk alltid innkassert til slutt. Det var ikke så farlig om jeg en sjelden gang ble satt i fengsel, og jeg delte generøst ut gebursdagsgratialer i hytt og gevær. Det gjorde vel ingenting fra eller til.
Så skjedde det. Sjansekort. Jeg så at han la det øverst da han stokka korta på nytt, men jeg så det ikke likevel. Han kunne vel ikke…? Joda. Alle mine hus og hoteller brenner. I helvete. Nå, over et halvt år seinere, er det fremdeles veldig vanskelig å få to like på terningen. En femmer og sex gjør ikke samme nytten. Jeg vil ut av dette fengselet, men må vente til det er min tur igjen.
Jeg håper ingen går hen og vinner før det blir min tur igjen. Om noen kunne være så snille at de kunne lære meg å jukse? Jeg veit ikke hvordan.