En gang kjente jeg en postmann. Han var en trivelig kar, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke kjenner ham lenger. Jeg stoler på postmenn. De er trygge og gode og snille byråkrater som sørger for at brev og pakker kommer dit de skal så fort som mulig, og de er pålitelige – man kan være sikre på at en postmann gjør som han sier. (De bomgirer av og til, men det er ikke så farlig.) Bra folk.

To dager seinere sier den snille dama bak disken at de helt sikkert finner igjen gaven, og jeg kan lese på nettet at forsikringsverdien er satt altfor lavt. En bølge kommer sjelden alene. Mon tro hvor det blir av post som ikke kommer fram?

Oppdatering: Den kom fram til slutt, den var bare ikke blitt registrert på veien!

Ritsj, ratsj, filibombombom. Noen som har lyst til å sy sammen buksebeina mine igjen?