Da jeg åpna, fant jeg en mann med et ark med NRKs logo på utafor.

Even har kødda med å utgi seg for å være peilemann en gang. Dessverre var det ikke han denne gang, men en helt ekte torpedo fra NRK med balltre og maskingevær. Han lurte på om vi hadde betalt lisensa. Det hadde vi ikke, så jeg smelte bare døra i trynet på mannen og løp inn i huset før han kom seg til hektene igjen. Bak det største akvariet fant jeg min kjære strømpistol ADHD42 og kasta meg i en elegant rulle i dekning bak tven. Siden jeg innehar en doktorgrad i telepati, hadde jeg allerede varsla Thomas (som lå og tilfredsstilte hamsteren Otto i senga si) via metacypliske signaler og han fikk raska med seg en lik pistol som min og 17 tannpirkere og tok dekning i fryseboksen på kjøkkenet.

Ingen andre var hjemme, og godt var det. Vi kunne høre mannen i døra banne fælt og tilkalle forsterkninger. I løpet av nøyaktig 3,4322 sekunder var halvannet dusin topptrente elitesoldater fra den russiske kommunisthær inne i huset, og de hadde alle våpen som var våre overlegne. Det utvikla seg til et enormt blodbad, og hadde det ikke vært for mitt lynvingesett som jeg kobla på ryggen i akkurat riktig tidspunkt til å slippe unna en grov klasebombe, hadde jeg nok vært seks fot under i dag. Hvis man begraver folk så fort da. Uansett endte det med at Thomas blei drept av en hissig reddik etter en lang, brav kamp. Jeg sto ensom tilbake med en enkelt NRK-rytter og hadde lite annet valg enn å overgi meg. Jeg skreiv under på at ja, det står en tv i fellesrommet her i huset (den blei riktignok fullstendig herpa i løpet av de voldsomme kampene, men det brydde ingen seg videre om) og godtok en regning i posten. Da gikk mannen og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Så brukte jeg min overevne i opplivning til å få liv i skrotten til Thomas igjen og ofra en av mine lunger som jeg transplanterte inn i han ettersom jeg er en særdeles dyktig transplantør og kirurg for ikke å snakke om astronautfysiker. Men det siste har lite med saken å gjøre.