Maskulisme: Menns stilling suger

Jeg er en maskulist. Dette betyr at jeg syns dagens kvinnedominerte samfunn er hyklerisk, urettferdig og bør forandres. Endelig ser det ut til at det er flere enn meg som tenker på samme måte. Selvfølgelig får slike uttalelser endel motstand fra moderne kvinner. Videre vil denne posten kort gå inn på noen få av punktene som gjør at kvinner stiller sterkere enn menn i dagens Norge.

Først om verneplikt: Slik det er i dag har gutter plikt til å tjene landet, mens jenter etter mye om og men har fått lov til å gjøre det samme. At jentene har fått lov til å “avtjene verneplikt” gjør oss ikke mer likestilte, men stadfester at vi fremdeles har langt igjen. Likestillingskampen har alltid handlet om kvinners rettigheter og menns plikter. Forsvaret slipper nå inn jenter, mens forsvaret henter inn gutter. Slik har ikke jenter verneplikt, mens gutter har det. Hva står det så i grunnloven om verneplikt?

Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. (Lovdata)

Ingen av uttrykkene – verken “Enhver Statens Borger”, “i Almindelighed” eller “uden Hensyn til Fødsel” – kan etter mitt skjønn ekskludere kvinner fra denne plikten. Dagens vernepliktsordning er ikke bare urettferdig, den er også grunnlovsstridig.

Nå om penger: Kjønnsrollene i dagens samfunn er skjeve. Et argument for at kvinner står svakere stilt enn menn er at menn tjener mer enn kvinner. På den annen side har også menn større utgifter enn kvinner nettopp på grunnlag av kjønnsrollene. Menn betaler oftere. Jeg husker ikke sist ei jente spanderte en drink på meg på byen. Forrige gang jeg kjøpte drinker til ei venninne var sist jeg var ute. Jeg har kjæreste. Hva om jeg var på utkikk? Uten å spandere på noen? Hadde jeg vært jente og på utkikk hadde jeg ikke trengt å spandere en eneste drink. Dette gjelder ikke bare i sjekkebransjen. I husholdninga bruker kvinner mer av familiens penger enn menn. I økonomiske termer: Initialfordelinga gjenspeiles ikke i markedsløsninga.

Siste punkt for denne gang: Om barn. Etter samlivsbrudd får kvinnen barnet. Dette skyldes ikke at mamma er en bedre omsorgsperson enn pappa, eller at barnet har mer lyst til å være hos mamma enn hos pappa. Mamma får barnet fordi det er til barnets beste. Samfunnet vårt syns det er bedre at barnet blir oppdratt av en kvinne enn av en mann. I løse ord: Hva faen er greia? Også i situasjoner uten samlivsbrudd er det ofte kvinnen som får privilegiet å ta seg av barna. Det er for eksempel i dag dyrere for husholdninga at mannen tar seg fri fra jobb enn at kvinnen gjør det. Slik blir det lettere for en husholdning om kvinnen jobber mindre enn mannen, og hun ender dermed opp med den enorme makta som ligger i å oppdra barn. Hun former morgendagens tanker, mens han finansierer det. I tillegg må det ses på som en verdi i seg sjøl å kunne benytte tid med barna sine. Denne verdien er veldig vanskelig å måle i penger.

Alt i alt: Kvinner tjener ikke like mye som menn. Til gjengjeld forbruker de menns penger, de har flere rettigheter og færre plikter enn menn.

Maskulister og feminister er stort sett enige om i alle fall to ting: (1) Harde fakta og (2) at de bør forandres. Tolkningen av fakta er noe helt annet. Jeg skal innrømme at dette innlegget er noe satt på spissen. Det er fordi jeg er grådig lei av å bare høre feministenes versjon. Ja til likestilling – nei til feminisme!

29 kommentarer

  1. Skrevet 17. oktober 2006 klokka 17:07 | Permalenke

    Det er tolkningen av harde fakta som er forskjellig – fra menneske til menneske, siden jeg ikke er så glad i bokstenkning.

  2. Skrevet 17. oktober 2006 klokka 18:57 | Permalenke

    Det positive med bokstenkning er forenklingen det medfører. Jeg tar for gitt at man er i stand til intuitivt å innse at det er individuelle forskjeller selv innad i boksene man definerer.

  3. Skrevet 17. oktober 2006 klokka 21:19 | Permalenke

    Min erfaring er at det skal du ikke alltid ta for gitt. Når noe er plassert i boks, leses alt i den konteksten, og da leses ikke en gang det som står skrevet. Men det man forventer at står skrevet.

  4. Skrevet 17. oktober 2006 klokka 22:11 | Permalenke

    Alle begreper er forenklinger, eller bokser, om du vil. Et budskap treffer heller aldri mottakeren slik det forlot avsenderen.

    Poenget er – uansett – at jeg er lei av å høre harde fakta som alle er enige om utelukkende tolka til kvinners disfavør. Om vi tolker fakta annerledes – hvilket ofte kan være på sin plass – vil herrer ofte være dagens svakerestilte kjønn. Det er fælt, fordi vi burde alle sammen stille som likeverdige.

  5. Skrevet 18. oktober 2006 klokka 2:28 | Permalenke

    Å sidestille barn med førstegangstjenesten er da bare lavmål. :ler:

  6. Skrevet 18. oktober 2006 klokka 9:26 | Permalenke

    Og det blei gjort? Det er for lettvint å feie grunnloven under teppet når det passer en, og det er alt, alt for lettvint å slenge slik en påstand ut på den måten du gjør.

  7. Skrevet 18. oktober 2006 klokka 9:42 | Permalenke

    @Sexy Sadie: Barn og førstegangstjenesten er ikke det samme, men de har minst et fellestrekk: Kvinner kommer bedre ut enn menn.

  8. Tito
    Skrevet 19. oktober 2006 klokka 13:47 | Permalenke

    Jeg blir skremt av din mangel på innsikt og kunnskap Thomas. Jeg tror mye ville være vunnet hvis mennene tok til å resonnere. Du bør lære deg å tenke gjennom hvorfor ting er som de er.

  9. Skrevet 19. oktober 2006 klokka 17:29 | Permalenke

    Hva blir du skremt av, Tito? Fint om du utdyper litt mer konkret, det var ikke stort jeg fikk ut av å vite at Thomas mangler innsikt og kunnskap.

    Jeg er ikke helt sikker på om jeg har tolka deg riktig, men mener du at ingen menn resonnerer? I så fall tar du feil. Jeg tror forresten mye ville vært bedre om kvinnene fikk humor. Ser poenget mitt?

    Fortell meg også gjerne hvorfor ting er som de er. Jeg tenker ofte og mye på dette, men kommer ikke alltid fram til fornuftige svar. Innlegget ditt får meg til å tru at du har mange; det hadde vært hyggelig om du delte.

  10. Tito
    Skrevet 19. oktober 2006 klokka 19:27 | Permalenke

    Noen ganger er det vanskelig å tolke om et innlegg er ironisk ment eller om det er grav alvor. Hvis innlegget til Thomas var ment å være humoristisk så har jeg nok bomma.

    Det jeg blir skremt av Robin, er at menn og kvinner ser ut til å bo på helt forskjellige planeter. Menn forstår menn og kvinner forstår kvinner. Jeg mener absolutt ikke at alle menn mangler evne til å resonnere, takk og pris ikke. Hadde jeg ment det, så var det ikke håp for menneskeheten ;o) Men jeg føler at jeg som kvinne ikke blir forstått av menn.

    Så, da skal jeg begynne å fortelle deg hvorfor ting er som de er…. ikke det at jeg har fasit, men vi kan jo prøve å resonnere oss fram:

    For eksempel, hvorfor mannen tjener penger, og hvorfor kvinnene bruker dem opp…. la oss se… mannen er på jobb og tjener penger til familie og livsopphold. De har sammen bestemt at det er best at mor er hjemme og steller hus og barn. Denne jobben får hun ikke lønn for. Er da pengene han tjener bare hans eller er de hennes også? Hun kunne valgt karriere og frihet, istedet valgte hun mann og barn. Mannen synes det er deilig å komme hjem til middag og et noen lunde rent hus.

    Neste eksempel, hvorfor menn har verneplikt og ikke kvinner. Jeg har nok noen synspunkter som mange vil være uenig i, men likevel; Biologisk sett har menn en helt annen natur enn kvinner. Fra de er små freser de rundt med pistoler og sverd, mens jentene hopper strikk eller paradis. De fleste gutter er nok langt mere krigerske av natur og liker fysiske utfordringer. Kroppen er bygget for harde tak og psykisk tåler de mer utfordringer. Jeg mener slett ikke at kvinner er mindreverdige, men jeg synes vi må være så ærlige at vi innrømmer at vi er forskjellige, både fysisk og mentalt. Dette gjelder ikke alle, hverken menn eller kvinner, men det er generelt slik. Det er ganske unaturlig for jenter flest å krype i skyttergraver og hoppe over gjerder….

    Tredje eksempel, nei, forresten, jeg synes du skal komme med spørsmål Robin, hvis du ønsker flere svar. Jeg har meninger om det meste ;o)

  11. Tito
    Skrevet 19. oktober 2006 klokka 19:44 | Permalenke

    Jeg glemte et punkt under verneplikt….

    Den som har avtjent verneplikt, kan jo bli satt i oppdrag. Kan du forestille deg at din mor plutselig skulle ut i “bushen” med våpen? Tror de fleste menn og kvinner ønsker å slippe dette, men for meg er det mer virkelighetsfjernt at en mamma plutselig skal forlate familien for å slåss for landet. Vi skal jo alle gjøre vårt, men akkurat å forestille meg en mor ute med krigsmaling og maskingevær, den er vanskelig å svelge altså.

  12. Stian
    Skrevet 19. oktober 2006 klokka 20:48 | Permalenke

    Mine så å si ydmyke kommentarer til 10 2:

    Jeg ser på det som en grov overdrivelse å si at menn og kvinner på generell basis ikke forstår hverandre. Hvordan klarer de isåfall å havne i ekteskap, bo sammen eller i det hele tatt være et par? Å misforstå andre mennesker er en kommunikasjonsbrist som ikke begrenser seg til mellom kjønnene. For øvrig: kan du med ærlighet påstå at du tror at guttene/”de unge mennene” som leser innlegget ditt misforstår deg?

    Hva får deg til å si at menn tåler mer psykiske utfordringer? Dette er et punkt jeg har tungt for å forstå.

    Videre: det er trolig et snevert antall gutter i Norge som faktisk passer inn i militæret og burde avtjene verneplikt. Samtidig er det snevert antall jenter som passer inn i militæret og burde avtjene verneplikt. Men i stedet for å ta passe mengde fra hvert kjønn, tar man de man trenger fra førstnevnte gruppe. Skulle utvalget overgå det antallet som passer inn, bryr man seg neppe om det. Det ville vært nær sagt latterlig å velge etter hvem som passer inn, enn etter kjønn.

    Det er nok sant at det er virkelighetsfjernt for de fleste jenter å hoppe over gjerder og å krype i skyttergraver. Men det er det da også for de fleste gutter skulle man tro! Spesielt for meg; sterkt overvektig og minimalt atletisk som jeg jo er.

    Hva er mest virkelighetsfjernt Tito? En skremmende overvektig, og dresskledd mannlig statsautorisert revisor som plutselig blir kalt inn for å drepe de invaderene tyskerne, eller en veltrent og kampdyktig mor som blir kalt inn til samme jobben? Svar! I praksis kunne vel de færreste se for seg verken sin mor eller sin far i kamp… Men:

    Her følger en sårt provoserende tankegang: med økende alder utvikler de fleste menn (bla. fedre) en betraktelig vom og utvikler dermed en fysikk som er lite egnet for å dra ut i “bushen” med våpen. Disse kroppene er strengt talt ikke bygget for harde tak. Eller? Man kunne vel si at det blir ganske unaturlig for disse å krype i skyttergraver eller hoppe over gjerder. Følgelig blir det for mange relativt sett mer naturlig å se for seg sin mor gjøre de ovennevnte tingene.

    (PS. Til de som ennå lever på minnet av diskusjonsforumet på EBOK; lenge leve EBOK! Og bohemen.)

  13. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 10:04 | Permalenke

    Jo, jeg tar poenget ditt Stian. Det er farlig å generalisere for mye. Jeg tror nok at de må tenke lenge og hardt for å finne en bedre løsning på verneplikt- dilemmaet. Hva er løsningen? Skal man bruke det amerikanske systemet hvor man verver seg frivillig? Jeg tror at vi ville fått et sparsommelig forsvar. Vel, vi får ønske fred og forsoning i verden så slipper vi alt dette dritet som krig fører med seg.

    Peace

  14. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 10:10 | Permalenke

    PS

    Jeg ønsker at menn skal forstå meg, men hvis man prøver å debattere i enkelte forum så virker det som om det er lite forståelse mellom kjønnene. Det er bakgrunnen for at jeg skrev det jeg skrev. Jeg tror man kan få et forskrudd syn på verden når oppfattelsen av det andre kjønn baseres på det man leser på internett…..

  15. Skrevet 20. oktober 2006 klokka 11:14 | Permalenke

    Du skreiv det du skreiv fordi det er lite forståelse mellom kjønna i enkelte forum? Det er vel en form for forum det her, og du er vel ganske langt ute å kjøre om du tror veien å gå for å få større forståelse kjønna i mellom er å poste innlegg hvor du rett ut i løse lufta anklager menn flest for å resonnere for lite.

    Etter min mening blir innlegget ditt plukka i fillebiter av Stian. Sånn jeg oppfatter det er du ikke i stand til å se situasjonen fra mennas side. Jeg sier ikke at jeg (eller for den saks skyld menn flest) ser og forstår alt som en kvinne, men jeg prøver i det minste. Når du ensidig klarer å fokusere på at en kvinne, en mor i krig er en umulig situasjon å forestille seg for de fleste, og derfra nærmest konkluderer at menn må være de eneste som skal i krigen syns jeg det hardt underbygger at du ser litt for ensidig på saka.

    Ordbruk kan vi sikkert diskutere alt for lenge, men når du mener er kvinner ikke er mindreverdige, bare forskjellige fra menn fysisk sett, da har du også havna på jordet etter min mening. Det er vel for pokker fakta at kvinna jamt over er mannen fysisk underlegen. Å hevde noe annet er vrøvl. Forstå det nå bare ikke som noe annet enn fakta, fakta, fakta, det er det det er, ikke et forsøk på å få kvinna til å framstå for dum; jeg innrømmer glatt at det fins en haug med kvaliteter menn jamt over mangler opp og ned og i mente. Jeg føder langt dårligere enn en gjennomsnittkvinne, men å bagatellisere det som en forskjell og kanskje gå så langt som å kreve retten til å føde sjøl om jeg ikke har anlegg for det i det hele tatt kunne ikke falle meg inn. Neppe særlig mange andre menn heller. Jeg en kvinna fysisk underlegen hva det angår å føde barn. Finale.

    Da har jeg vel sagt hva jeg mener om Titos meninger. Mine egne har jeg imidlertid ikke sagt stort om direkte foreløpig. Jeg tror at hver enkelt person er et individ med noen sterke sider og noen svake sider. Hvert enkelt menneske bør bli behandla deretter; forskjellsbehandling er et ord som stort sett har en negativ klang, men det behøver det altså ikke å ha. Det er veldig lett å dele befolkninga i to ved kjønn, men det betyr ikke at vi har to masser som hele tida skal behandles likt. Like muligheter er fint, men all den tid det faktisk er forskjell på individa trenger vi ikke å si at alle kvinner skal a og alle menn skal b. Tito og hennes (?) generalisering står altså på motsatt pol av meg, men det kommer nå en innrømmelse om at for mye generalisering er farlig. (Men det er vel sjølsagt, alt det er for mye av er ikke bra.) Jeg går med på at litt generalisering er kjekt for å forenkle til store bilder, men å bedrive det så mye som enkelte gjør er ikke bra.

  16. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 11:29 | Permalenke

    Jeg kan ikke se at vi er uenige Robin. Mulig at vi ordlegger oss forskjellig. Jeg mener likevel at innlegget ditt viser at det er lite forståelse mellom kjønna. Du forstod jo ikke en døyt av det jeg skrev….

  17. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 11:37 | Permalenke

    Jeg mener forresten at ingen burde ut i krig. Men nå er det en kjennsgjerning at de fleste kriger startes og føres av menn. Det kan du ikke nekte for. Eller? Vi får håpe at vi fredselskende mennesker vinner over de krigerske med vår evne til resonnering og peacemaking ;)

  18. Skrevet 20. oktober 2006 klokka 12:30 | Permalenke

    Ja, vi mener nok mer det samme enn jeg trudde i utgangspunktet. Men om du mener Thomas mangler innsikt og kunnskap ut i fra det han har skrivi over, er det nok et godt stykke igjen før vi kan kalles enige. Og at du mener det er lite forståelse mellom kjønna fordi jeg ikke forstod dine ord, kan vi vel sette på generaliseringsregninga di. På den annen side tviler jeg på om du har forstått hva jeg sier, men det kan skyldes vel så mye meg som deg.

    Hva krig angår er jeg også av den oppfatning at ingen bør ut i slikt og at det på sikt bør være et mål å legge ned samtlige militære styrker. Jeg er imidlertid ikke mer urealistisk enn at jeg skjønner at ikke alle kan bli enige om at det kan legges ned 1. januar 2007. Du har nok rett i at menn er krigsstartere og -førere mer enn noen andre. Hvor du vil med det, skjønner jeg dog ikke.

  19. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 12:52 | Permalenke

    Vel, Robin

    Som siste ord vil jeg bare si at jeg pakker sammen meningene mine og kommer meg tilbake til kjøkkenbenken. Har en liten baby hjemme som krever mitt nærvær. I mellomtiden får vi gjøre vårt beste for å utvikle forståelse for andre. Det skal imidlertid være sagt at jeg respekterer dine og Stians meninger.
    Sjalabais

  20. Tito
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 14:25 | Permalenke

    Nei, det var ikke mitt siste ord, men dette blir kanskje det siste innlegget her. Jeg klarer ikke legge vekk dette med verneplikt, selv om alle er enige om at det er noe unødvendig skit. I den grad vi alle vet at det ikke er mulig å ruste ned forsvaret enda så vil jeg bare holde tanken levende littegrann til. Jeg kan ikke dy meg for å ha enda et lite tankeeksperiment med dere. Nå har jo Stian beskrevet så levende stidsudyktige menn med (øl)vom og dette her. La oss tenke på det litt annerledes. Nå er jeg “voksen”, med mann og barn, og dere kanskje ikke kommet dit enda. Men la oss prøve likevel.

    Se for dere at dere er “voksne”, gift med en nydelig kone og har noen flotte små barn. Begge er stridsdyktige og har avlagt verneplikten. Plutselig skjer det utenkelige. Norge er angrepet og hver husstand må sende en stridsdyktig ut i forsvar. Se igjen for dere at dere sier. Kjære, reis du ut i krigen så blir jeg hjemme med barna. Adjø min elskede, jeg vet du kommer hel tilbake til oss…..

    Jeg tror kanskje den tanken vil være ganske fremmed for en mann. Ligger det ikke noe fundamentalt begravet i en mann, noe som gjør at han ønsker å beskytte og forsvare kone og barn? Tar jeg feil gutter?

    Vel, dette er bare ment som en vennskapelig tankelek

  21. Stian
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 19:08 | Permalenke

    Hei igjen Tito.

    Jeg vet ikke helt om jeg forstår hvor du vil med tankeleken, er det ment som et argument mot at kvinner skal avtjene verneplikt?

    Isåfall har du ett godt punkt og ett svakt punkt. Det riktige punktet er nok at mange menn føler det som en plikt å forsvare “sine,” spesielt kone og barn. Det svake punktet er til gjengjeld at dette neppe er et argument mot at kvinner skal avtjene verneplikt. Men det krever litt kreativ resonnering å hevde det, så vær tålmodig med meg:

    I praksis vil ikke militæret kreve at hver husstand skal sende ut én stridsdyktig ut i forsvar. Tenk fx. på en husstand hvor det bor kun pensjonister etc. I realiteten ville man hentet inn de rollene man trengte. For eksempel – i vår tankelek – en dyktig operasjonsleder. Så sier vi at mannen er egnet som snikskytter og kvinnen som en dyktig operasjonsleder. Kvinner er tross alt like gode som menn når det gjelder ledelse, kanskje enda bedre i mange tilfeller! Så ble kvinnen innkalt, mens mannen på heroisk vis brøt inn og sa at han skulle ta på seg jobben. For å berge kvinnens liv såklart. Det lå i hans natur. Dessverre var han ikke så veldig kompetent, så operasjonen gikk i vasken…

    Moral: Det er en voldsom del av oppgavene i militæret som kan gjøres minst like godt av kvinner som av menn. Det må innebære at kvinner også er i stand til å avtjene verneplikt? Samtidig er ikke en kvinnes liv mer/mindre verdt enn en manns. Mister man sin partner i krigen er det like ille uansett hvilket kjønn partneren hadde!
    Videre er det nok naturlig for en mann å ville beskytte sin kone og sine barn, ja. Samtidig er det vel like naturlig for en kvinne å ville beskytte sin familie, slik som du i tunge tider ville gjort alt for å beskytte din! Tar jeg feil unge dame?

  22. Stian
    Skrevet 20. oktober 2006 klokka 19:39 | Permalenke

    Og hei igjen nok en gang Tito. Åpenbart har jeg lite annet å finne på, så jeg velger å skrive en mulig teori om hvorfor menn har problemer med å forstå enkelte kvinner. Dette er ment som en vennskapelig tankelek vel å merke, selv om det blir litt banalt.

    Følgende er en tenkt situasjon som er satt litt på spissen. Situasjonen utspiller seg rundt matbordet, hvor den unge mannen og hans yndige kone nyter den tradisjonelle norske retten pizza. Konen stirrer hardt ned i bordet og virker misfornøyd.

    Mannen: Kjære, det ser ut som om du stirrer hardt ned i bordet – hva er i veien?
    Konen: Ingen ting.
    Mannen: Er du sikker, for det virker som om det er noe galt?
    Konen: Jeg sa jo at det var ikkenoe.
    Mannen: Jeg er bekymret, er det noe du vil snakke om?
    Konen: Tro meg når jeg sier at det er ingen ting, ingen ting i veien…
    Mannen: (lettet) Ååh, da forstår jeg – ingen ting – du sier altså at du er irritert over at jeg mistet din oldemors vase i gulvet, og samtidig at du er lei deg for at jeg ikke kjøpte blomster til deg da var syk forrige tirsdag? Dessuten er du lettere irritert over at jeg ikke vasket badegulvet som lovet til morgenen i dag?
    Konen: (Smiler) Åh Tor, endelig forstår du meg! Men det tok da sannelig sin tid får man si…

  23. Tito
    Skrevet 23. oktober 2006 klokka 12:10 | Permalenke

    Stian, du er en smart fyr. Jeg beundrer deg litt tror jeg :) Du har gode argumenter under første svar. Riktig bra resonnert. Andre er også bra. Du har forstått mye ihvertfall. Men hvis vi kan holde denne tanken om at kvinnen ønsker at mannen skal gjette hva hun føler… Det er nok riktig at vi ofte tror at det er åpenbart hva som er galt. Men ofte så forstår ikke mannen ting som blir sagt direkte også. Her er det nok store forskjeller på menn, og kvinner. Men pytt, det er jo ikke noe å krangle om her. Uansett så synes jeg du argumenterer bra. Det er et bra utgangspunkt for gode dialoger.

  24. Axel
    Skrevet 2. november 2006 klokka 13:21 | Permalenke

    Å hevde at mannen er kvinnen fysisk overlegen er vel en smule lugubert med tanke på at kvinner faktisk utfører svært mange fysiske oppgaver svært mye bedre enn menn, og at å bære og føde barn må kunne sies å være en langt mer fysisk krevende oppgave enn hva det nå måtte være en mann kunne finne på å gjøre.
    Når man tenker på feminisme og maskulinisme (om du vil) er det dessuten litt feil å tenke i konkrete saker som verneplikt og lønn. Faktum er vel at det at ikke kvinner kalles inn til verneplikt er en nedvurdering av deres evne til å tjene landet (ikke at jeg synes at militærtjenesten var å tjene landet på noen måte, men det er slik det kan besktives). Deres rettigheter ovenfor barn er også et uttrykk for at samfunnet anser slike oppgaver som best egnet kvinner, samtidig som disse oppavene har lav status i samfunnet (bare se på barnehagelønninger.)

    Men det virkelige problemet er vel egentlig hvordan befolkningen tenker om ting. Menn som er feminine er uglesett, fordi det feminine ses ned på i samfunnet. Det er dette problemet, der det feminine kobles til nedvurderte verdier (som hjemmet, familien, omsorg, det private, passivitet) og det maskuline til oppvuderte verdier (som arbeid, samfunn, plolitikk, aktivitet, makt) som er hovedtyngden i feminismen, og jeg tror ikke maskulinismen kan si det samme.

  25. Skrevet 2. november 2006 klokka 22:23 | Permalenke

    En rask kommentar her bare: Antar det er meg du sikter til etter at jeg skreiv at jamnt over er kvinna mannen fysisk underlegen. Jeg tror du godt skjønner hva jeg mener, og det overrasker meg at du ikke vil være enig i det. At en mann ikke finner på å bære barn skyldes vel ikke annet enn naturlige årsaker.

    Hva som blir feil med sammenligning av verneplikt skjønner jeg ikke riktig. Jeg antar det er noe som henger igjen fra gammalt av, da situasjonen faktisk var sånn at man mente kvinna ikke var i stand til stort. Hvorfor hvem som i dag skal avtjene verneplikt bestemmes av kjønnet er en gåte for meg. (Og åssen jeg klarte å starte en setning med to spørrepronomen er en enda større en.)

    At kvinna jamnt over er dårlige lønna enn mannen er jeg helt enig i. Det er allikevel ikke noe jeg ønsker å diskutere her og nå, akkurat som feminister ikke kjemper hardt for at menn skal få retten til å bære barn.

    Til slutt: Det går faktisk an å være enig i noe, til og med mye, av det feminister mener og allikevel synes at andre saker de står for er sprøyt.

  26. WoW
    Skrevet 29. november 2008 klokka 12:54 | Permalenke

    jeg leste et par av kommtarene dine Stian. I det at kvinnen bør være operasjonsleder og mannen bør være snikskytter, synes jeg heller skulle vært motsatt. Når omtrent 99% av de som holder på med skyting er mannfolk, klarer likevel to kvinner å ta sølv og gull i NM-skyting.(skammelig)

    Jeg er enig med at kvinner ofte ikke sier hva de egentlig mener, men forventer at mannen skal finne det ut bare ved å bli gitt uklare ledetråder.

  27. WoW
    Skrevet 29. november 2008 klokka 13:01 | Permalenke

    feminisme går ikke inn for likhet mellom skjønnene, men er egentlig en hate gruppe som kan sammenliknes med nazisme.

  28. Skrevet 2. februar 2009 klokka 17:46 | Permalenke

    Hej Thomas,

    Jeg er også det, du ser. Jeg er enig med dig.

    Samtidig ser jeg en jagt på mænd – en hets mod mandlig seksualitet.
    En gren af feminismen forkertgør den mandlige måde at have seksualitet på. Som om den mandlige testosteron gør næsten alle mænd til krænkere – til overgribere på nipse-skrøbelige kvinder, der ikke kan sige nej eller stop eller føre legen over til noget, hun gerne vil.

    Nu med sexkøbslov i de skandinaviske lande er mænd blevet de nye hekse, der kan jages af staten, politiet og kvinderne.
    Mænd er blevet skampålagte forbrydere for at købe sig til et ti minutters blowjob.

    Fordi jeg er socialt indigneret, over feministernes jagt på mænd, er jeg på vej til at skabe en ny mandebevægelse – baseret på maskulinisme.
    Mandeempowerment og revolution. Processen er kun lige begyndt, så nu får vi se om vi lykkes med at skabe noget holdbart!

    Masser af hjertevarme til dig fra
    Pia Struck

  29. transgendered_1986
    Skrevet 6. februar 2009 klokka 8:18 | Permalenke

    Som mann skulle jeg ønske jeg hadde valget – privileget å kunne være hjemme og ta meg av ungene mens kona var på jobb, og deretter si meg berettiget til å bruke en like stor/større andel av husholdningspengene på ting som var viktige for meg, eller som jeg prioriterte som viktige for familien.

    Men en hjemmeværende mann blir hverken respektert av kvinner eller menn rundt ham. Det vitses om tøffelhelter, og stilles urimelige krav til mannens kjønnsrolle i samfunnet fra begge sider. Vi skal være forsørgere, beskyttere, gentlemen, tøffe, myke, selvsikre og dominante, følsomme og underdanige, etc.

    Tito, den dagen du gror deg en penis og vokser opp i post-feminismebølgens fiendlighet og bitterhet mot menn, de engang påståtte undertrykkerne som ironisk nok var både tjenere og beskyttere på en og samme tid, bare DA kan du våge å kritisere Thomas for mangel på innsikt og kunnskap.

    Gid jeg hadde det så godt som kvinnene som vokser opp i dag. Hadde jeg hatt valget om hvilket kjønn jeg ville bli født som, hadde jeg ikke tvilt et sekund. Du kan le det bort så mye du vil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse deles eller publiseres aldri. Obligatoriske felt er merket med *

*
*

Du kan bruke følgende HTML-tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Blogglisten | Bloggurat

Twitter | 466 81 747 | thomas @ hemmeligadresse.com