Jeg er i Tønsberg igjen. Besøker steder hvor jeg ikke har vært siden du og jeg var vi – drikker for å glemme, men husker i stedet, så jeg drikker litt til, og husker enda mer.
Det første jeg la merke til da jeg kom ned på Brygga var lukta. Tønsberg lukter godt. La meg si det en gang til: Tønsberg lukter godt. Det overrasker meg like mye hver gang jeg kommer, det blir liksom borte når jeg er i Oslo, hvor godt saltvann og sommergress lukter, og kanskje spesielt når man er snydens.
Tønsberg er en veldig bra by. Jeg kan danse uten at noen tror det betyr at jeg sjekker dem opp, bartenderen på Himmel lærer seg fort hvordan jeg liker drinken min, jentene jeg hilser på veit allerede hvem jeg er og hva jeg heter fordi jeg var gutt og danser da jeg bodde her, for 6 år siden.
Når jeg setter meg på yndlingsbiblioteket mitt for å bestille stilige t-skjorter fra thinkgeek, kan bibliotekaren fortelle meg at jeg ikke har vært der på minst 5 år, for da blei kortet mitt sperra. Mye vann har rent i havet siden da. Jeg ordner opp, for jeg har blitt voksen nok til det nå.
7 Comments
Så fantastisk det må være å kunne komme tilbake «hjem» å bli huska!
jeg blir litt trist av dette jeg..
og jeg har akkurat vært hjemme i tønsberg selv.
kjenner godt igjen de følelsene, thomas. kjipt er det..
Simbel: Det er ganske spesielt, syns jeg, når folk jeg aldri har møtt før, i en by jeg ikke har vært de siste fem årene, kjenner igjen fjeset mitt, kobler det til et navn og faktisk veit hvem jeg er. Nesten som å være kjendis, på en måte. Jeg liker det.
Tina: I tillegg kommer alle stedene hvor jeg hadde tenkt til å ta henne med en gang, men som jeg ikke rakk. Det er så mange steder som er farga av henne, som hun ikke en gang veit om. Ellers hyggelig å se at det er flere tønsbergensere ute og går! Sees kanskje på Slottsfjellfestivalen?
Usj, triste følelser. Jeg bodde også i Tønsberg for seks år siden.
Melankoli er den vakre delen av å være trist.
Kanskje vi til og med har sett hverandre før? Ikke utenkelig, Tønsberg er ikke så stort.
Det er ikke utenkelig nei. Og jeg er egentlig helt enig: Melankoli er vakkert på en rar måte. Sug i magen. Som når man setter på en av sommerens vakreste sanger i begynnelsen av september.
Men hei, ei jente blunka til meg på t-banestasjonen da jeg kom tilbake til Oslo, og det var mye kulere enn melankoli. Dessuten er det, som så mange har påpekt ifbm de jævlige designene mine, vår.
:-D