Jenta med de heite buksene, del IV

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville fortid som Don Juan, siste del. Til nå: Hun ble med meg hjem for å spise. Jeg ga et inntrykk som ikke kan ha vært særlig sjarmerende. Likevel har hun gitt signaler om at dette kan gå veien.

Hendene hennes er lagt i samme folder som mine egne, legger jeg merke til. Vi mennesker gjør det iblandt, for å ligne mer på hverandre, på en måte, når vi har lyst til å komme godt overens med noen. Det er et godt underbevisst sjekketriks. Gjett hvordan jeg reagerer? Jeg flytter på hendene mine, bare for å være vanskelig, og hun flytter etter. Jeg tror ikke hun var bevisst på det, men det moret meg okke som.

Jeg sitter ved siden av henne og ser på filmen, røyker en sigarett og blåser røyk i fjeset på henne. Hun hoster litt, for hun røyker ikke sjøl. Jeg spør om de samme tingene om og om igjen, men reagerer ikke på låret hennes som havner tettere og tettere inntil mitt eget. Jeg var ung og feig, rett og slett; Tenk om hun ikke ville ha meg likevel?

Det fins grenser for hva ei jente tåler, såpass skjønner jeg også. Hun går til slutt lei av å vente på at jeg skal ta et hint, og når nok blir nok begynner hun å snakke om en fyr hun kjenner som er sexy og har muskler som glinser i sola med riktig farge, en sånn en som visstnok ser skikkelig bra ut, men som ikke ligner på meg. Snart sender de meldinger, og så ringer han. “Du trenger ikke pause filmen, altså.” Det høres ut som om hun har noe på gang. (Enten det, eller så er det en nødutgang. Hva tror dere? Har hun avtalt med en kompis på forhånd at han skal ringe, i tilfelle jeg ikke er noe tess?)

Når jeg tenker meg om, er dette akkurat som et datehælvete a la Mihoe, for hun hadde også blottlagt hvor håpløs jeg var.

Enden på visa ble altså at jeg drukna i en sølepytt, akkurat slik som det var dømt fra starten. Hun dro for å gi head til glinsegutten, sa hun. “Gå og ta ham!” ropte jeg mens jeg dytta henne avgårde. “Gjør det nå, ikke vent!” Og utafor satte hun igjen ølen sin i bakken, men dro tilbake for å hente den da hun fikk lyst på mer, og jeg har ikke sett henne siden.

Kanskje like greit at jenta som har verdens heiteste bukser glapp mellom hendene mine på denne måten. For hvem vil vel ha ei jente som snur for å hente en ølboks hun har satt fra seg ute? Den hadde velta og greier. Tenk om det hadde krabba et dyr oppi den. Lavere kan man ikke synke. Æsj, sier jeg.
[bloggrevyen]

12 kommentarer til «Jenta med de heite buksene, del IV»

  1. Jeg synes hun hørtes ut som en ganske så søt tjej. Hvordan gikk det med den glinsende gutten?

    Kanskje møtes dere igjen, og da har hun nok lagt av seg sånne dårlige vaner som å gi head til glinsende gutter og å plukke opp ølbokser fra bakken.

  2. Nå gikk jeg faktisk med deg på ungdomskolen…så er JÆVLIG nysgjerrig på hvem denne mysteriekvinne, som du nevner i bloggen, er…
    siden e no bokmerkja sjø,får vi se da om det kommer noen tilståelser frem…

  3. Om jeg skal gjette, så fikk han ei natt han aldri kommer til å glemme.

    Tenk så kult det hadde vært om hun leste her, og så fant ut at hun skulle prøve å sjekke meg opp en gang til?

  4. Kanskje du kunne fått et inside scoop hvis du la igjen ei e-postadresse som funka? Tror uansett ikke du veit hvem det er. Vi kan nok slå fast at ungdomsskolen definitivt fant sted ei god stund før min ville fortid som Don Juan…

    Jeg kommer til å flytte disse to kommentarene til den aktuelle posten etterhvert.

  5. Vel her har du en fungerende epost adresse, og tror nok jeg må si meg enig i at noe Don Juan var du vel ikke på den tiden… var mer den…hmmm astetiske skjønnhet som opptok din tid…fikk iallefall sunget nok,det var vel bra ? eller ?

  6. enormt bra skrevet ;) begynnte på del 1 og følte jeg MÅTTE lese gjennom hele historien ;) Kjente meg litt igjen i en del av teksten din også:p hehe..

  7. Ha ha! Kjenner meg godt igjen her gitt (sånn cirkum). Ordene som kommer ut av kjeften på en er like fengslende og hverdagslige som de du sier til bestemor på 70 års-dagen (ja, jeg er utrolig god på å holde igang samtaler!)..

    Utrolig god lesing, keep it comming! :p

  8. Ettersom mennesker blir eldre, blir det gjerne enklere å snakke med dem, for de har mer på hjertet. (Inntil et visst punkt, sjølsagt: Når det begynner å bli vanskelig å høre og slitsomt å snakke blir det naturligvis litt mer trøblete å prate med folk også.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *