Maskulisme: Menns stilling suger

Jeg er en maskulist. Dette betyr at jeg syns dagens kvinnedominerte samfunn er hyklerisk, urettferdig og bør forandres. Endelig ser det ut til at det er flere enn meg som tenker på samme måte. Selvfølgelig får slike uttalelser endel motstand fra moderne kvinner. Videre vil denne posten kort gå inn på noen få av punktene som gjør at kvinner stiller sterkere enn menn i dagens Norge.

Først om verneplikt: Slik det er i dag har gutter plikt til å tjene landet, mens jenter etter mye om og men har fått lov til å gjøre det samme. At jentene har fått lov til å «avtjene verneplikt» gjør oss ikke mer likestilte, men stadfester at vi fremdeles har langt igjen. Likestillingskampen har alltid handlet om kvinners rettigheter og menns plikter. Forsvaret slipper nå inn jenter, mens forsvaret henter inn gutter. Slik har ikke jenter verneplikt, mens gutter har det. Hva står det så i grunnloven om verneplikt?

Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. (Lovdata)

Ingen av uttrykkene – verken «Enhver Statens Borger», «i Almindelighed» eller «uden Hensyn til Fødsel» – kan etter mitt skjønn ekskludere kvinner fra denne plikten. Dagens vernepliktsordning er ikke bare urettferdig, den er også grunnlovsstridig.

Nå om penger: Kjønnsrollene i dagens samfunn er skjeve. Et argument for at kvinner står svakere stilt enn menn er at menn tjener mer enn kvinner. På den annen side har også menn større utgifter enn kvinner nettopp på grunnlag av kjønnsrollene. Menn betaler oftere. Jeg husker ikke sist ei jente spanderte en drink på meg på byen. Forrige gang jeg kjøpte drinker til ei venninne var sist jeg var ute. Jeg har kjæreste. Hva om jeg var på utkikk? Uten å spandere på noen? Hadde jeg vært jente og på utkikk hadde jeg ikke trengt å spandere en eneste drink. Dette gjelder ikke bare i sjekkebransjen. I husholdninga bruker kvinner mer av familiens penger enn menn. I økonomiske termer: Initialfordelinga gjenspeiles ikke i markedsløsninga.

Siste punkt for denne gang: Om barn. Etter samlivsbrudd får kvinnen barnet. Dette skyldes ikke at mamma er en bedre omsorgsperson enn pappa, eller at barnet har mer lyst til å være hos mamma enn hos pappa. Mamma får barnet fordi det er til barnets beste. Samfunnet vårt syns det er bedre at barnet blir oppdratt av en kvinne enn av en mann. I løse ord: Hva faen er greia? Også i situasjoner uten samlivsbrudd er det ofte kvinnen som får privilegiet å ta seg av barna. Det er for eksempel i dag dyrere for husholdninga at mannen tar seg fri fra jobb enn at kvinnen gjør det. Slik blir det lettere for en husholdning om kvinnen jobber mindre enn mannen, og hun ender dermed opp med den enorme makta som ligger i å oppdra barn. Hun former morgendagens tanker, mens han finansierer det. I tillegg må det ses på som en verdi i seg sjøl å kunne benytte tid med barna sine. Denne verdien er veldig vanskelig å måle i penger.

Alt i alt: Kvinner tjener ikke like mye som menn. Til gjengjeld forbruker de menns penger, de har flere rettigheter og færre plikter enn menn.

Maskulister og feminister er stort sett enige om i alle fall to ting: (1) Harde fakta og (2) at de bør forandres. Tolkningen av fakta er noe helt annet. Jeg skal innrømme at dette innlegget er noe satt på spissen. Det er fordi jeg er grådig lei av å bare høre feministenes versjon. Ja til likestilling – nei til feminisme!