Diskriminering, syting og klaging

Generelt sett er dette et generaliserende innlegg. Generelt sett generaliserer jeg ikke. Generelt sett bruker jeg generaliseringer bare når jeg regner med at mottakerne skjønner at jeg skjønner at jeg generaliserer. Dette avsnittet er en utfordring til leserne.

Jenter vil ikke bli ledere. Derfor blir de ikke ledere. Derfor har vi få kvinnelige ledere.

Noen mener at kvinner ikke blir ledere fordi at menn ansetter menn som ledere. Det er i og for seg riktig at menn ansetter menn som ledere. Det er fordi at kvinner ikke er kvalifiserte og motiverte. Dersom kvinner var kvalifiserte og motiverte, og menn ikke var det, ville ingen satt spørsmålstegn ved hvorfor det ikke var så mange mannlige ledere. Hvis menn plutselig begynte å tenke “Nei, det er ikke en sjanse for at jeg har lyst på en jobb som innebærer at jeg må jobbe minst femti timer i uka og får et skikkelig dårlig utgangspunkt for et normalt familieliv!”, hadde folk godtatt resonnementet og latt kvinnene ta topplederjobbene. Topplederlønningene hadde fulgt på kjøpet.

Menn vil ikke bli dansere. Derfor blir de ikke dansere. Derfor har vi få mannlige dansere, og mange mannlige bilmekanikere.

Stiftelsen Studiehjem for Unge Piker tilbyr hybelutleie for jenter. Dette kan umulig være lov, hva? Jeg sendte en mail og spurte om de behandla søknader fra unge herremenn. I svaret blei jeg henvist til å søke på vaktmesterstillinga når den blei ledig. Hva om jeg oppretter “Studiehjem for Hvite Nordmenn”, og ikke behandlet søknader fra folk med en annen hudfarge enn hvit? Jeg tipper at dette ville vekket større medieoppmerksomhet og politisk fordømmelse.

Hva vil jeg fram til? Jeg vil fram til at kvinner har det utrolig bra i forhold til menn. Dessuten syter de over at de har det fælt når de har det bra. Dette har ført til at i dagens Norge er menn mer undertrykt enn kvinner. Likevel er det kvinner som klager.