Jeg klarer å generere usannsynlig store mengder rot ganske fort. Over lengre tid akkumuleres rotet dersom jeg ikke rydder. Akkurat nå har jeg omtrent ei ukes opprydding foran meg på 20 kvadratmeter, 50 studiepoeng og et generelt liv. Tviler på at jeg kommer i mål – jeg er skuffa på forhånd. I’m on the highway to hell.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var et ordensmenneske. På en måte er jeg det også. Å se noe i struktur – ryddig, oversiktlig, semantisk korrekt og fungerende – gjør meg glad. Spesielt hvis jeg har strukturert det sjøl. Så hvorfor setter jeg ikke bare i gang og strukturerer verden?

En annen side av meg er usannsynlig lat. Jeg kan gjøre ingenting i flere dager i strekk. Avbrekk fra “ingenting” kan bestå i å sette i gang med nye prosjekter – mao. legge grunnlaget for enda mer ustrukturert rot.

Jeg tror ikke jeg er alene. Rotehoder og ustrukturerte latsabber verden over, slutt å syte og klage over alt som ikke er som det skal! Gå heller inn i dere selv og strukturer livene deres! Ta dere sammen!

Fra tid til annen tar jeg et skippertak. Skippertak er viktige og nødvendige for alle oss som faller utenom ordensmenneskekategorien fra tid til annen. Skippertaket mitt denne våren er i ferd med å begynne. Faren med begynnende skippertak er at de aldri kommer ordentlig i gang. Det ideelle skippertaket burde begynne cold turkey. Selv skippertaksmodellen feiler hvis den ikke gjennomføres ordentlig.

Dette er ikke tiden for blogging. Dette er tiden for rydding! Min systemgjenoppretting begynner idet jeg slutter å skrive bloggposter i natt. Det er tross alt bedre med system i rotet enn rot i systemet.

Oi, her var det et dokument som ble midlertidig arkivert under alle de andre 29. august 2005.