Forrige gang jeg preprogrammerte meg sjøl, gikk det galt. Jeg glemte å gi meg sjøl en trigger for å komme ut av hypnosen. Enden på visa ble at jeg var ute i sola i mange, mange timer og fikk en liten andregradsforbrenning på skuldrene.

Denne gangen gikk det bedre. Det er ganske deilig å skru seg av litt. Jeg husker ikke nesten ingenting fra den timen jeg var ute og løp, bare enkelte glimt.

Jeg husker søpla jeg tømte og spillelista jeg satte på. Jeg husker stjerner i et blikkstille Sognsvann. Jeg husker en sti som jeg plutselig ikke kunne se lenger, og at jeg lurte på om det var fordi det var mørkt eller fordi jeg var sliten. Jeg husker Huldra som prøvde å lokke meg med vekk fra stien, og at jeg ikke så halen. Jeg husker blodet som strømmet til hodet og gallen som sa fra om at jeg hadde pressa meg sjøl idét jeg stoppa for å låse opp døra i blokka mi.

Det er diggbart å være nytrent og nydusja. Melkesyre er rensende.