Jeg svetter nå. Kikker febrilsk rundt meg. Trekker skuldrene opp og skutter hodet ned mellom dem. Alle rundt meg virker så jævlig tett på. Er de ute etter meg?

Blodårene som går over tinningene kjennes litt større enn vanlig. Det er trangt her. Dårlig luft. Jeg tenner en sigarett. Skammer meg ikke. Ikke over nikotinen, ikke nå. Det er ennå kanskje mange timer igjen til det er over. Å, som jeg gleder meg. Herregud, hva er den lyden? Ingenting? Må ha vært innbilning. Lurer på hvor jeg kan få tak i noe å spise.

Maten er veldig god, men den dekker ikke alle behovene. Jeg blir ikke mett, for jeg er ikke sulten. Jeg er tørst. Kjøpe vann. Hjelper ikke, men nå må jeg tisse. Hrmpf.

Nei, jeg har ikke snikesymptomer. Jeg er faktisk langt unna både T-bane og trikk, og dessuten har jeg for vane å betale for meg. Bilen er full av bagasje og slitne folk, og alle har betalt sin del av bensinen. Problemet er bare at jeg har vært uten Internett helt siden fredag. Da blir man visst litt gæren. Det er helt normalt.