Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Noen som klarer å finne den reklamefilmen, forresten? Åååh, hadde jeg bare visst hva det var reklame for…