Når du ikke har spist et skikkelig måltid på mange dager, men levd på sukkerbiter, dispenserbrus, pepperkaker og mandariner, du har røyka flere ganger mer enn vanlig og du ikke er syk, men er så lei deg at det gjør fysisk vondt og du kaster opp.

Når du ikke har klart å konsentrere deg om enkle arbeidsoppgaver lenger enn et halvt minutt av gangen, og dermed blitt i senga med laptopen på (*host*) fanget i stedet for å vaske klær, vaske gulvet, lese pensum og vanne planter.

Når verden rundt deg har forfalt fordi du har latt den forfalle, og du kjenner at det er like før du forfaller sjøl også, og likegyldigheten begynner å blande seg med sorgen, melankolien og lengselen.

Da er det fantastisk at verden spoler litt bakover. Da er det digg å stille seg i dusjen til huden blir rosa og smøre seg inn med babyolje og bli ren og velstelt, nybarbert og få pussa tennene skikkelig, praktisere regel nummer to og lukte god parfyme.

Da smaker maten godt, da. Varme rundstykker med smør og majones og Norvegia og Filadelfia og G35 og crab sticks, med helmelk og Meierienes tropiske nektar. Herregud, som mat er godt. Jeg har bestemt meg for å øke matbudsjettet. Jeg skal ikke lenger leve som en sunnmøring og vri og vende på hver eneste krone når jeg står i butikken og skal handle frokost, men jeg skal kjøpe de gode råvarene og spise laks hver gang jeg føler for det.

Da er det digg å sette i gang å rydde, og å kunne tenke at verden kanskje, bare kanskje, er på vei til å vende tilbake til normalt sykhetsnivå, og det trenger ikke skje fort, men det første skrittet er når du kan se de reine linjene av gulvplass på hybelen igjen og det andre er når kvelden kommer og du har reine klær og nytt sengetøy og er myk etter egenoljebehandling.

Steget fra ingenting til litt kjennes satan så deilig, og når jeg blir ferdig med eksamen skal jeg kjøpe meg en kjempelang USB-kabel sånn at jeg uten problemer kan koble USB-huben min til Peggie og bruke periferienhetene mine fra hvor som helst, og jeg skal installere Leopard på andrepartisjonen min så jeg kan lære meg et nytt operativsystem i ferien og slippe å måtte si pass når mactarder spør om hjelp.