Når alt butter imot og verden ikke liker deg lenger, når maten er dvask og colaen tom, når huden detter av og pensumet har hopet seg opp, da er det bare én ting å gjøre.

Siden jeg kom hjem fra ferie har det liksom ikke gått helt veien. Det er ikke noe uvanlig at jeg sover til uvanlige tider, men de siste dagene har jeg ikke hatt kontrollen over det hele. Jeg våkner klokka to om natta uten å ha noe å gjøre, og når jeg gjør det sitter jeg og stirrer i veggen til jeg blir trøtt på et vilkårlig tidspunkt og legger meg til å sove igjen, gjerne mens jeg har besøk.

Humøret er av en eller annen grunn ikke helt på topp, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som er i veien. Vi lever i et kaldt land, og landet er fylt med jenter som ikke alltid gjør helt det vi vil. Man kan jo ikke forvente at det alltid skal passe heller, så det er ikke stort å gjøre med. Men pensumet hoper seg opp og eksamener forsvinner ut av rekkevidde, jobbtilbud kommer og jobbtilbud går. Jeg gleder meg til vi bikker juli. Da skal det være badetemperaturer og ei problemfri tid.

Inntil videre fant jeg den endelige løsninga mens jeg satt og surfa. Jeg fant ut hvordan jeg kunne klare alle eksamenene mine sjøl om jeg tar på meg arbeid til den store gullmedalje og lever det sosiale liv til langt på natt. “View all as read”. Herlige knappen.