Jeg er i Tønsberg igjen. Besøker steder hvor jeg ikke har vært siden du og jeg var vi – drikker for å glemme, men husker i stedet, så jeg drikker litt til, og husker enda mer.

Det første jeg la merke til da jeg kom ned på Brygga var lukta. Tønsberg lukter godt. La meg si det en gang til: Tønsberg lukter godt. Det overrasker meg like mye hver gang jeg kommer, det blir liksom borte når jeg er i Oslo, hvor godt saltvann og sommergress lukter, og kanskje spesielt når man er snydens.

Tønsberg er en veldig bra by. Jeg kan danse uten at noen tror det betyr at jeg sjekker dem opp, bartenderen på Himmel lærer seg fort hvordan jeg liker drinken min, jentene jeg hilser på veit allerede hvem jeg er og hva jeg heter fordi jeg var gutt og danser da jeg bodde her, for 6 år siden.

Når jeg setter meg på yndlingsbiblioteket mitt for å bestille stilige t-skjorter fra thinkgeek, kan bibliotekaren fortelle meg at jeg ikke har vært der på minst 5 år, for da blei kortet mitt sperra. Mye vann har rent i havet siden da. Jeg ordner opp, for jeg har blitt voksen nok til det nå.