Jeg er tilbake i byen som lukter så godt. Bursdagene til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen har blitt tradisjon, og det er hyggelig å treffe gamle kjente i år også. Det er tross alt et år siden forrige gang jeg hilste på den søte venninna hennes og ikke huska hva hun het.

Disse tidlig sommer-feiringene pleier å være ganske ålreite. Grilling og hva driver du med og hvor i verden er du, avløst av musikk og sofaplass og å lure på om man skal på byen til man finner ut at det sannsynligvis er triveligere å bli. Kalaset hadde nok vært en suksess i år også, hadde det ikke vært for at jeg bestemte meg for å ødelegge moroa ved å drikke meg dritings.

Halvveis i festen hadde jeg drukket meg tom og bestemte meg for å synge drikkeviser for å få en unnskyldning til å bælme vilt fra alle andres glass hver gang et vers var ferdig. De andre begynte å se litt rart på meg omtrent da de ville i Reinert med beinet anfalt. (Det er jo ikke halvveis i sangen engang!) Etter tirsdag i Seven drunken nigts begynte vennene mine å prøve å sette på annen musikk, men det stoppa meg ikke fra finne valnøtter midt i Jaktprat – også jeg som aldri har satt mine ben i en racket.

Jeg velta stoler og ødela grillen, nekta å høre på CD-samlinga i huset og insisterte på å få spille sanger fra iPoden min, kjefta på kjøkkengjengen fordi de delte festen i to og kjefta på verten fordi hun ikke hadde invitert alle de andre vennene mine som jeg har blitt kjent med i andre sammenhenger. En herlig kveld – jeg stortrivdes!

Da jeg kjente at jeg blei kosesjuk seint på nachspielet og tok det som et tegn på at det var best å gjøre retrett, gjorde jeg også den store oppdagelsen at jeg var den siste som gjorde nettopp det. Jeg var på fest med Bare Thomas.

Som du skjønner kan jeg være ganske sjarmerende. Nå er det et år til neste gang jeg skal hilse på den søte venninna til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen og ikke huske hva hun heter.