Hva er verdien av gårsdagens avis? Det kommer helt an på hva du mener.

Verdien av å ha et fysisk eksemplar av gårsdagens avis er ikke stor. Den kan brukes til å fyre i peisen eller til å pakke inn fisk (dog ikke kommersielt; trykksverte er visst for skittent eller noe).

Verdien av å ha gårsdagens avis tilgjengelig et eller annet sted er derimot veldig stor! Riksarkivet samler på aviser – selvsagt gjør de det. Jobben deres er å lage et arkiv. Fordi arkiver er verdifulle.

Gårsdagens avis er verdifull, men ikke på en måte som gjør den salgbar.

Når vi nå slutter å bruke papiraviser, kan vi derfor slutte at det er viktig at gårsdagens avis er tilgjengelig på Internett. Aftenposten vil ikke kunne selge de gamle sakene, men at sakene har en stor samfunnsnytte. Det er viktig at de er der.

Jeg syns mediehusene har et samfunnsansvar i å la gamle saker være tilgjengelige gjennom søkemotorer som Google. Avisene har et ansvar i å ikke gjemme innholdet for eksempel bak betalingsmurer.

Problemet for avisene på nett er at folk ikke har noen incentiver for å betale for dem. Men sånn trenger det jo ikke å være! Det er jo ikke arkivet avisene selger, men nyhetsverdien av sakene.

Avisenes største aktiva er arkivet av gamle saker. Det må de gi bort gratis. Ingen vil betale for det, men det har stor verdi.

Avisenes fremste salgsfortrinn er derimot de nyeste sakene. Jeg skjønner ikke hvorfor de gir dem bort gratis. Folk vil helt sikkert betale for dem.

Aksjemarkedet har brukt forsinkelser som salgsargument lenge. Statistikk er tilgjengelig gratis, men gjerne med et kvarters forsinkelse. For et avishus ville det kanskje være fornuftig med en annen tidsgrense, men prinsippet kunne godt vært det samme.

Alle kunne lest alt innhold, men bare de som har abonnement kunne sett innholdet det første minuttet/kvarteret/halvtimen/timen/døgnet.

Hvorfor bruker ikke avisene en freemium-modell? Hva venter Aftenposten på? Finn en grense. Lag en forretningsplan. Tjen penger igjen.