Swashbuckled: Årets film er sluppet

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

«Swashbuckled» er tittelen på vårens storsatsing med kjente bloggere i hovedrollene. Hvem ville vunnet en kamp mellom ninjaer og pirater?

Mer stjernespekket kan ikke en bloggerfilm bli. Manuset er skrevet av Sonja, dronningen av det aller meste. I hovedrollene kan vi se Espen Iversen og din venn Ole. Jannicke fører kameraet, og Kristin Storrusten kommer også til syne på lerretet.

Deler av teamet bak innspillingen har tidligere gjort suksess med YouTube-reality-klassikeren Oles nye rom. Denne gangen går det kanskje heller i for mye rom. Swashbuckled tar opp et av de evige temaene, nemlig kampen mellom ninjaer og pirater.

Det er vanskelig å fortelle mye om historien uten å røpe for mye, men at Swashbuckled er drivende og bygger seg opp mot en avslutning verdig stående ovasjoner på den første pressevisningen, burde ikke overraske de som kjenner flere av Sonjas tekster.

Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, men kortfilmen på 6 minutter bærer preg av at det i den uavhengige filmbransjen stadig er et trykk på tid og kostnader. Enkle effekter kunne for eksempel gjort det mulig å skjønne hva ninjaen sier. Likevel har vi stor forståelse for at man må levere et produkt innenfor gitte frister og til overkommelige budsjetter.

Slike kosmetiske mangler og småfeil drukner også i den store tekniske framgangen vi kan se siden Oles nye rom. I løpet av året som har gått har innspillingsteamet blitt utvida med blant annet regissør, manusforfatter og musikere, samtidig som skuespiller- og statiststaben har økt med mange hundre prosent.

Alt i alt er Swashbuckled en film du ikke kan gå glipp av. Nyt den.
Swashbuckled

Altfor seint – en aha-opplevelse og et «unnskyld»

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

I dag opplevde jeg en plutselig og intuitiv forståelse av virkeligheten, av hvordan det hele henger sammen og av hvorfor ting er som de er, utløst av en liten, enkel og tilsynelatende ubetydelig endring i hvordan jeg angrep problemet. Hva ville jeg ikke gitt for å ha kunnet se fra dette perspektivet for flere år siden?

Det har plaga meg lenge, det stemte ikke. Logikken var ikke bare ugyldig, den var rett og slett fraværende, sånn jeg så det. Det har noe å gjøre med at hvis du forandrer noe grunnleggende, blir alt på en annen måte; Hvis 1 og 1 plutselig er 1.5 i stedet for 2, da blir større problemer veldig mye annerledes enn det vi er vant til å forstå oss på. Gangetabellen ser annerledes ut.

Verden har åpna seg nå, og jeg kan se. Brikkene faller på plass. Endelig – men så altfor seint. Så dum jeg er. Tilgi meg, jeg visste ikke hva jeg gjorde. Jeg har oppført meg som en tosk.

Date

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg lurer på om du hadde blitt med meg på en date hvis jeg turte å spørre. Det kommer ikke til å skje på ei stund – ikke at jeg blir klar for dating, ikke at jeg tør å spørre, ikke at du blir med, ikke at vi lever lykkelige i alle våre dager. Men jeg lurer, jeg kjenner på hvordan det er å lure, og det er deilig. Å kunne kontrollere følelsene sine er en kunst, en kunst jeg kanskje har glemt litt, men jeg kjenner at jeg fremdeles har teken. Hvor dypt tør jeg falle? Kriblinga kan ta helt over, men bare hvis jeg lar den gjøre det.

Vi gutter er lært opp til at det er stygt å se på jenter, så jeg gjør som gutter flest: Ser, men later som om jeg ikke gjør det. Jeg har blitt ganske flink til begge deler. Du hadde nok ikke latt merke til det sjøl om jeg ikke la hele sjela i å ikke bli tatt. Jeg liker det jeg ser, du ser myk ut, akkurat passe squishy, sjøl om du er slank og veldreid. En perle for øyet. Det skulle ikke vært lov å distrahere folk på denne måten.

Tenk om vi skal på date! Jeg skulle drukket rødvin, tror jeg, kjent burgundersløret dekke hodet og øynene og munnen, tenkt tanker som forsvant og fada ut i tungheten. Kanskje du hadde hatt på deg en kjole. Du skulle snakka med meg, du skulle snakka mye og jeg skulle tenkt på det du sa, jeg skulle tenkt at det var fint og at jeg skulle ønske du kunne si litt til, og det hadde du gjort. Du er flink til å snakke, du er glup. Jeg digger deg.

Ei stund lurte jeg litt på om du var så glup at du ville tro at denne posten handla om deg, hvis du skulle komme til å lese den. Jeg slo det fra meg ganske fort. Du er ikke så forfengelig. Men jeg tror du tar referansen.

Det er en date som venter på meg 1. november, billettene blei bestilt i mars eller kanskje april, og jeg har de beste plassene i salen. Du er det eneste som mangler. Hvis du ikke finner meg før da, blir jeg nok litt skuffa, men noen blir nok med likevel, og de selger rødvin på Edderkoppen – det blir en bra kveld uansett. Hold av datoen?

Super-Cinemateket

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har fått se en smugtitt av Forgetting Sarah Marshall, en romantisk komedie som snart kommer på kino og som visstnok er skrevet for menn. Det var i alle fall det de sa da de introduserte filmen for meg.

Filmen viste seg å være basert på mitt eget liv, bare sprita opp med noen vitser og en happy ending. “Det blir nok en happy ending på deg også,” trøstet Linn. Linn er snill. Jeg likte filmen, den var mer enn middels klissete, men til gjengjeld mye morsommere enn romantiske komedier pleier å være. Du burde se den, så kan du sette terningkast på livet mitt.

Eventuelt kan du stikke innom neste gang det er overraskelsesfilm på Cinemateket – første søndag hver måned.

I mellomtida har folk fortalt meg at jeg er en flørter, en ladies’ man. Når jeg har spurt, riktignok. Jeg har ikke veldig lyst til å være en sånn en, så jeg blir nok hjemme.