Oppsummering av metadebatten

Orker du ikke lese hele debatten om søppelmennesker, rasisme og hatske ytringer i avisene? Her har du et sammendrag av siste akt.

Eivind Trædal: En rasist kalte innvandrerjenter for søppelmennesker. Slikt er ikke greit. Rasistiske ytringer blir heller ikke mindre rasistiske på papir. Dette er en direkte utfordring til Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen.

Tilskuere til debatten truer Tybring-Gjedde på livet.

Trædal: Sorry, ass. Håper du skjønner at dette ikke var meninga.

Storhaug: Det er ufint av Trædal å kalle oss søppelmennesker. Vi kan ikke la debatten synke så lavt. Dette er søppelargumentasjon. Unge tvangsgiftes og barn må gå med hijab. Trædal prøver å utnytte 22. juli.

Anfindsen: Trædal har møtt en sinna rasist. Jeg har møtt en hyggelig muslimsk kvinne. Hvis muslimer kommer i flertall vil det få dramatiske konsekvenser for demokratiet, og samfunnet vil ikke kunne henge sammen lenger. Venstresiden er kulturmarxister, og undertrykker sannheten hvis de mener den vil skade noen.

Trædal: Jeg har ikke kalt noen søppelmennesker, og har ikke nevnt 22. juli, men jeg er enig i at tvangsgifting og barn med hijab ikke er noe særlig kult. Jeg veit ikke hva «kulturmarxist» betyr, men det er bare å kalle meg det. På samme måte kan jeg kalle deg rasist.

Oppdateringer:
Leder i Aftenposten: Drapstrusler og sånt er uakseptabelt. Trædal er blant dem som henger ut Tybring-Gjedde. Denne hetsen må ta slutt.

Årets viktigste post

Med forbehold om radikale endringer i Kinas Tibet-politikk fram mot lekene:

Du heter ikke Harald. Greit. Du heter ikke Jens, heller. Jeg forstår det. Folk kaller deg ikke Georg. Det er ikke sånn at vanlige mennesker du ikke kjenner har diskusjoner om de er for eller mot deg. Hva du gjør, har ikke en signaleffekt fordi du er noen som mange, mange, mange over store områder ser opp til, hater eller beundrer. Du kommer ikke til å bli tildelt Nobels fredspris, ditt liv har ingen direkte innvirkning på mitt eller de fleste andres, folk hermer ikke etter deg fordi du er supergod til å lage mål og derfor dritkul for alle andre enn erkerivalene. (Hvis du mot formodning hører hjemme i noen av disse kategoriene, unnskyld, og velkommen til bloggen min.)

Jeg bryr meg ikke om det. Denne posten kunne like gjerne het “Storheten i oss alle”. Jeg syns fremdeles ikke du skal overvære åpningsseremonien. Ikke se den på TV en gang.

Det er deg jeg snakker til. Det du gjør nytter, selv om du ikke er rik og berømt eller statsleder eller noe lignende. Ikke se åpningsseremonien. Det du gjør nytter, fordi du ikke gjør det alene. Ikke se åpningsseremonien. Ikke vær på stadion, selv om du er i Kina. Ikke se den på TV, selv om du sitter i stua. Det at du lar være å se åpningsseremonien, er et viktig signal, og hva  du velger å gjøre utgjør en viktig forskjell.

Derfor skriver jeg ikke til Hans Majestet Kongen, jeg henvender meg ikke til statsministeren, og jeg ringer ikke over dammen. Dette er til alle andre, til deg. Dette er til deg som betyr noe, dette er til grasrota, dette er til deg. Ikke se åpningsseremonien.