Ei god venninne har starta nettbutikk. Det har hun snakka om ei stund, nesten like lenge som hun har snakka om å ta ex.phil. Stakkars jenta har ikke rukket å bli indeksert hos de store søkemotorene, så jeg tenkte jeg skulle hjelpe henne litt på vei med en peker til hennes topper, herrebelter og lykter. Så får vi heller håpe at produktserien blir noe mer sammenhengende etterhvert.
Gratulerer med butikk og domene, Marie! Kudos for innsats.
På lørdag feira vi julaften i kollektivet. Vi savna juletreet litt, men vi pynta oss og spiste en lekker middag. Etter middagen kom nissen og delte ut julegaver (eller pakkesanger, som Julie pleier å si…). Vi drakk kaffe med en liten attåt og spilte spill til langt på natt. Guttelaget tapte mot jentelaget og måtte massere. Surt, surt.
Jul 2 anbefales.
Kudos til Drilltropp 2006 for deres innsats i Basel. Artig å se.
Det lusne web-hotellet mitt takla ikke oppgradering til siste versjon av WordPress – sånn går det når man kun tenker økonomi.
Ingenting virker som det skal, annet enn forsida. Jeg skal se hva jeg får fiksa, men sannsynligvis rekker jeg ikke ordne opp før til helga.
Julie har fått seg jobb på labben på Blindern. Derfor trenger jeg noen til å danse argentinsk tango med meg på tirsdager mandager. Noen interesserte?
Lørdag var veldig hyggelig. Gratulerer igjen med dagen, Kathrine, håper du hadde det like trivelig som meg.
Unnskyldningskrav kan sendes til support snabel-a hemmeligadresse punktum com, hvor rettmessige krav garanteres behandlet innen 3 arbeidsdager. Bilder bes sendt til thomas snabel-a dansenett puntum no. Telefonnumre ønskes returnert snarest.
Eksamen i morgen. Våkna seint, og måtte sloss med dyna for å komme ned fra hemsen. Altfor mye igjen å lese. Heldigvis er jeg mer av en optimist en Jahn Teigen sjøl, og tenkte at det hele skulle gå bra hvis jeg fikk meg en dusj, god frokost (lunsj?) med et STORT glass vann og en real tannpuss.
Hodet mitt blei stukket av av vinduet for å finne ut hva den helvetes lyden var. De holdt på med noe rart der ute på gata, reiv opp asfalten og greier. Det fikk nesten være greit, så lenge jeg skulle på lesesalen likevel. Jeg skulle i alle fall slippe å høre på det bråket. Rask tur på badet for å skvette kaldt vann i øya og komme ned på jorda fra søvnrusen.
Ikke noe vann i krana. Greit.
Min verden har falt i grus. Jeg har blitt en av *dem*. De som absolutt ikke kan oppføre seg normalt høflig i det offentlige rom. Jeg har falt ned til et nivå som burde vært forbeholdt fjorten år gamle jenter med rosa klær som bærer hunder på størrelse med små katter. Jeg er en slem, slem gutt.
Det verste av alt var følelsen som slo meg etter at den ironiske kommentaren boret seg vei gjennom iPod-ørepluggene mine: “Du er visst en gentleman, du.” Jeg blei flau og prøvde å beklage meg, men vi visste begge at det var for seint. Fortsett å lese