The Streets spiller britisk hip hop, det er ikke gangsta-rap eller bling i mils omkrets, men det er faktisk ganske fengende. Jay-Z spiller hip-hop med pop-preg.

Forrige gang jeg så The Streets live var også på Roskilde Festival, jeg kan ikke huske om det var i 2003 eller i 2004. Jeg kunne alle sangene, men konserten var en kjedelig affære. Han sto liksom bare der og spilte musikk.

Nå har han lært, og han har tydeligvis lært av noen som kan det de driver med. Jeg kjente fremdeles bare sangene fra det første albumet, men konserten rocka rett og slett bolle. The Streets spilte ikke på noen dedikert hip hop-scene i år, men på selveste Orange, og klarte å fri til alle titusenene av tilhørere uten problemer. Makan til scenetekke har jeg ikke vært borti på ganske lenge; Jeg er usikker på om jeg har sett det før i det hele tatt. Dette var en av de aller beste konsertene på Roskilde Festival 2008.

Jeg har aldri sett Jay-Z live før, men han har et stort navn, og du kan rett og slett ikke ha unngått å høre flere av sangene han enten har produsert eller gitt ut under eget navn. Jay-Z var et av de største navnene på plakaten på Roskilde Festival 2008.

Konserten hans var derimot ikke stort å skryte av. Han flyter på rutine og gjenkjennbarhet, det var en konsert jeg ikke ville gå glipp av nettopp fordi man jo kjenner mye han har levert. Selv om titusenene på Orange lager diamanter med hendene sine og tilber pop-hip-hop-guden, blir det likevel nokså platt, sangene er altfor kommerse og jeg syns også lyden er litt for mye produsert til at jeg har det noe gøy.

His du får sjansen, se The Streets, og hopp over Jay-Z.