Tørrbakels er en type bakst som er utbredt på Nordvestlandet, og bakes særlig i forbindelse med jul. (Hopp rett til oppskrifta)

Jeg har vokst opp med tørrbakels hvert eneste år siden jeg var liten. Da jeg skulle bake fjorårets julebakst, fant jeg ut at vårt kjære Internett ennå ikke har en skikkelig tørrbakelsoppskrift!

Derfor er jeg mer enn vanlig stolt av å kunne presentere hvordan man lager Misunds tørrbakels.

Merknader

Du trenger ikke være redd for at du ikke blir kvitt disse godbitene, men hvis det likevel skulle bli for mye, er det ingen fare. Tørrbakels er tørrbakst, og blir ikke dårlig på evigheter. Hvis du legger dem i en kakeboks og setter dem i skapet, er jeg sikker på at de holder til jul, uansett når på året du lager dem.

Selv om det ligner, er ikke tørrbakels det samme som vafler. Mange østlendinger som aldri har hørt om tørrbakels før går i den fella.

Ingredienser

• 250 g margarin
• 250 g sukker
• 1 egg
• 2.5 dl kefir
• 2 ts hornsalt
• Hvetemel

Fremgangsmåte

Først skal du røre smør og sukker hvitt. Ha i egget, kefiren og hornsaltet (i den rekkefølgen), og rør jevnt. Jobb til slutt inn nok hvetemel til at du får en kjevlbar deig.

Deigen skal kjevles ca 2-3 millimeter tykk, stikkes ut med en asjett og stekes i vaffeljern. Den ferdige baksten skal være gjennomstekt, men ikke brun på utsida.

Gode og hvite tørrbakels nytes best med en klatt smør på. Gærninger slenger også på ei skive brunost (dem om det).

Når du bruker kefir i mat, er det for øvrig veldig viktig å ta ei pause fra matlaginga, skjenke i kaffe, og spørre den nærmeste du finner «Kefir melk, kefir ikkje kaffe?»

Nå er det lenge siden jeg har sett besteforeldre. Jeg har bestemødre i Molde og Kristiansund, og det er litt for langt unna for helgebesøk. I utgangspunktet får jeg ikke sett dem til jul i år, heller. Men jeg har litt av dem med meg.

Jeg tror for eksempel at det ligger litt bestemor i meg når jeg lager mat. Ikke helt bestemor, for maten hennes er sjølsagt bedre, men vi håndterer i alle fall oppskrifter på samme måte.

I går lagde jeg vafler av noen egg og en del sukker, litt melk og passelig med mel, det jeg hadde stående av rømme og surmelk, og satte krona på verket med litt mer smør enn man trenger.

Fordelen med å lage ting på denne måten er at jeg slipper å lære meg hvordan man bruker litermål. Jeg har faktisk ikke litermål, og det er helt greit. Akkurat hvor mye som gikk med av hver ingrediens aner jeg ikke, men det er nok omtrent like mye som bestemor ville ha brukt, det er jeg helt sikker på.