Men satan, noe så jævlig intreffer ikke hvert eneste tiår! Er det karma, eller lumsk skjebne? Helvetepåjord og dødogpine, shitmandude og fandens oldemor! Den fordømrade jævelskapen vil ingen ende ta.
En skulle nesten tro at det er Illuminati eller CIA som står bak. Når jeg tenker meg om, er det jo åpenbart at det er sånn det henger sammen. Det er CIA.
Det er gråvær, og jeg er tom for kakaopulver! Butikken er så laangt unna!
Kakao! Nå!
Det er sjukt hvor sjuke folk er i dag. Jeg kjenner eller har vært borti altfor mange folk med spiseforstyrrelser, depresjoner, angst og andre sinnslidelser i forhold til hva jeg skulle forvente var normalt.
Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen når jeg tar meg i å innse at de må være flere enn jeg tror, men at jeg ikke kjenner de andre godt nok til å vite om problemene deres. Det finnes så mange sjølmordskandidater. Hvor er alle de normale menneskene?
Folk jeg kjenner tar piller for alt mulig. Et par tar piller for å sovne. Andre tar piller for å våkne. Enda andre tar piller for å bli glade.
Min siste kjæreste løste alle mine pilleproblemer. Jeg hadde ikke behov for disse pillene, for jeg fikk kos på ryggen. Kos på ryggen når jeg trengte å sove, når jeg trengte å våkne og når jeg trengte å bli glad.
I det siste har jeg gått over til te. Grønn om morgenen før frokost, skogsbær midt på dagen og kamomille til kvelds. Det funker, om enn svakt.
Jeg foretrekker kos på ryggen.
Vær stille, ingenting kommer så lett som hun. Inntil videre har jeg kjærlighet nok for oss begge. Savn nok for en hel hær.
Jeg graver et hull, og veggene kryper nærmere. Noen introduserte henne for et operativsystem optimert for multi-tasking. Hun ble altfor god på det. Multi-tasking, altså. Kom og finn meg.
Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men grå, og jeg er fremdeles i svart. Ingen steder er der hvor jeg vil være, hvis hun ikke vil ha meg tilbake. Hun har på seg en nattkjole på den andre siden av byen.
Hver dag er et såret dyr som sleper seg forbi.
Men en og en er fremdeles to. Vi var ment å skulle være sammen, jeg veit det. Vi er fremdeles ment for hverandre. Jeg veit det.
For å unngå flyfiller har jeg en ny teori om at det lønner seg å oppsøke de jentene som har på seg minst sminke. Utfordringene til meg selv blir da altså å se etter brunkrem på jenter jeg møter, og å holde meg unna dem som tester positivt.
Samtidig har jeg en teori om at ved å gå etter jenter som ikke sminker seg, kommer jeg til å ende opp med jenter som heller ikke barberer seg tilstrekkelig. Dette er selvfølgelig bare teorier, og jeg bygger ikke disse fordommene på noen spesielle erfaringer som jeg kan komme på. (Heldigvis!) Jenter som ikke friserer seg ofte nok burde definitivt frisere seg oftere. Drømmedamen kan altså navigere med bedre med Venus enn med kajal.
For å oppsummere hypotesen: Jo mindre sminke hun har på seg, desto mindre sannsynlig er det at hun er ute etter et tilfeldig stikk. Og motsatt. Er jeg inne på noe her?
Etter Minneapolises erfaringer betyr dette at jeg antagelig kommer til å oppleve sterkere konkurranse i sjekkingen enn før. Det er en strek i regningen.
De beste delene av en samtale er off record.
De nest beste delene er ikke uttalt. Som for eksempel når jeg har på meg sokkene hennes som jeg skamløst har stjålet fordi jeg ikke kan gi slipp (ja, jeg er sjuk i hodet og en stalker av dimensjoner, bli ferdig med det!), og jeg møter henne og finner ut ved en tilfeldighet at hun har på seg sokker som en gang var mine.
Men det er de beste delene som gjør at jeg smiler.
Det gjelder å sloss mot verden sammen, i stedet for å sloss mot verden aleine hver for seg. Ikke sant, Raude? Demonene forsvinner ikke av seg sjøl. D’e itjnå som kjem tå sæ’ sjøl.
«Gimme hope, Joanna!» ropte jeg.
Alt sammen er gjort. Jeg har sagt at jeg er en følelsesmessig jojo. Deilig å slutte dagen på toppen i stedet for på bunnen, som jeg gjorde i går. I dag har jeg klart å heve meg over ganske mye. Og nå skal jeg senke meg ned i den store, fluffy, gode dyna og drømme om noen som skal drømme om meg. Drømmeland er et fint sted. Byen er nesten myk i natt, ingen kan slå seg nå.
Jeg fikk akkurat det jeg ba om. God natt!
På oppfordring fra Thomas skal jeg herved(i besittelse av et relativt aggressivt sinnsleie) forklare mannen og kvinnen i gata og på nettet hva dette «sosialantropologi-greiene» egentlig er.
For å sitere den kjente sosialantropologen Geir Thomas Hylland Eriksens faderlige opphav: «En sosiolog er en person som bruker en million kroner i året på å finne ut ting som alle andre vet fra før».
Jeg føler her at det passer fint med en definisjon av ordet sosialantropologi. Etymologisk sett er sosialantropologi satt sammen av tre ord, hvorav de greske «anthropos» og «logos» betyr henholdsvis «menneske» og «fornuft» – antropologi betyr altså «fornuft om mennesket»(evnt. «læren om mennesket»). Når det latinske «societas» da betyr samfunn, kan vi egentlig forstå det helhetlig som «den samfunnsmessige læren om samfunnet» om vi skulle ha lyst til det.
Kort sagt går det hele ut på utøvelse av livsfjern skolastikk og ordgyteri, å føre idiotiske samtaler seg i mellom om mikroskopiske detaljer, debatter som ikke har det minste krav på interesse fra allmennheten og som ikke på noen måte kan bidra verken til menneskelig frigjøring eller til en dypere forståelse av menneskets lodd.
Det hele er egentlig fabelaktige greier. Jeg er nå i ekstatisk modus etter å ha degradert meg selv – i radig hastighet – over de siste ukene fra taper til kasteløs i det sosiale samspillet i Trondheims studenttilværelse grunnet uhorvelige antall ord som skulle settes sammen i korrekte sammenhenger og leveres på et kontor snarest mulig(helst før man hadde lest oppgaveteksten ferdig).
Når innleveringene er over neste uke snakker vi søren klype meg blodhevn for mine sosiale tap.
Teller det forresten å helle i seg en flaske Tequila på rekordtid og dernest gjøre på seg verbalt en hel kveld?
«Det er ikke nok å ha begreper å tenke med. Man må også ha noe å tenke på.»
– Harald Eidheim –
May Irene har bursdag i dag. Idét hun våkner opp, våkner hun opp til en armkrok som ikke er min.
May Irene har et vakkert sinn. Hun er verdens vakreste, både utapå og inni.
May Irene ligger i en armkrok som er noen andre sin, av den enkle grunn at jeg ikke tilbød min egen først.
Klokka på veggen har stoppa, den viser tretten minutter og femten sekunder på ni. Den har vist det lenge, og tida har stått stille enda lengre.
Varmeovnen har nettopp blitt vekka opp fra sommerdvalen. Termostaten viser 18 grader. Jeg skrur opp til 26, for jeg trenger varmen. Jeg har aldri vært så kald på tærne som nå.
Gratulerer med dagen.