Dette er til deg, din faen. Du trodde nok du var trygg, du trodde du vant, du trodde du slapp unna? Du er ikke bare en faen, du er en stygg faen også.
Du trodde kanskje at det vanskeligste var over nå. Det er mulig at du i din egen, lille fantasiverden ikke har gjort noe galt, det kan hende du tror det bare er å knipse for å få meg til å forsvinne. Eventuelt kan du ha innbilt deg at jeg alt er borte. Eller kanskje du veit at du er en drittsekk, kanskje du bærer en samvittighet som er for tung for deg, kanskje du ikke har det godt med deg selv, men tror at vi andre har fingre vi kan se mellom, at det ikke er sant på ordentlig så lenge ingen sier det høyt. Uansett burde du skamme deg hvis du tør å fortelle den egentlige historien til barnebarna dine.
Vel, man høster som man sår, og jeg sørger stadig for at du ikke har glemt meg ennå. Av alle mennesker burde du ha skjønt at alt som går opp, kommer ned. Det du ikke skjønte er at du aldri går fri. Den dagen du gifter deg vil det være noen som kaster småstein blant de som kaster ris. Den dagen du fyller femti vil noen sette fyr på festlokalet. Den dagen du begraves vil noen spytte der gresset ikke vokser. Du har gjort en brøler, kjære venn, og du har ikke kapasitet til å begripe det. Du er en low-life, verken mer eller mindre.
I gamle dager – jeg mener i gamle, gamle dager – ville du ha vært død nå. Jeg også. Familiene våre ville ha drept hverandre i generasjoner framover. De kaller det framskritt. Pfft. Du hører hjemme der ute på en holme med sverdet i den ene hånden og hodet i den andre.
I bet you think this song is about you, don`t you? Du har svin på skogen som du ikke blir kvitt, enten du vedkjenner deg dem eller ei.
Kvinner, både jenter og damer, har det i kjeften. De syter og bærer seg over mye rart. En av yndlingsproblemene det sytes over er hvor fælt det er å navigere seg rundt på sko med høye hæler.