«Solbrun» pelsjeger på sørlandskysten

Nå deler de ut studentposer på Blindern igjen. Det skjer i begynnelsen av hvert semester. Studentposene er poser med reklame og vareprøver. Det er både gutte- og jenteposer, vanligvis ikke med noen annen forskjell enn at jenteposene kommer med et bind. Høstsemesterets høydepunkt i posene er en liten pose med Godt og Blandet.

I min vennekrets har det gått sport i å få med seg flest mulig av disse posene, noe som har ført til uendelige rekker med tannkremtuber i flystørrelse, bind som ingen vil ha (alle jentene vi har spurt bruker tamponger), enkeltpakkede teposer og mange røde kopper som starts you up.

En av de tidligere poseårgangene hadde 250ml-beholdere med fuktighetskrem som höydare. Jeg har sjølsagt fremdeles et par kremer stående, i og med at jeg for det første ikke er en flittig krembruker, og at det for det andre er mye lettere å beholde 20 flasker enn å gi dem bort til kjente.

Sånn. Da veit alle hvorfor jeg har fuktighetskrem liggende.

Så til denne postens egentlige innhold og viktigste budskap: Når du skal gi en massasje, det er litt dempet belysning i rommet og lufta er tett av røkelse, er det en god idé å se en ekstra gang på fuktighetskremen sånn at du er sikker på at du masserer med den gule rosa som stopper de tre tegnene på tørrhet, og ikke med den rosa gule som gradvis bygger en lett brunfarge.

Om du ikke hører på meg risikerer du å få oppsiktsvekkende oransje hender som fort kan sette deg i en pinlig situasjon og som ikke kan vaskes reine. Du blir dessuten nødt til å lure på om massasjeobjektet har rare skiller på merkelige steder på kroppen. Det positive må jo være at alle som ser hendene dine og hører historien får seg en god latter, for på denne måten sprer du lykke rundt deg og blir en trivelig person.

Forresten: Er det noen som kan hjelpe meg med å finne ut hva de tre tegnene på tørrhet egentlig er? Det ene tegnet må jo være at huden kjennes tørr, men de to andre?

Prestisjetap

Jeg har dansa i 9 år. I løpet av den tida har jeg vært innom de aller fleste dansestiler man ikke konkurrerer i. Blant disse kan nevnes klassisk ballett, moderne dans (allment kjent som moderne ballett), jazzdans (også kalt jazzballett), street dance, breaking, locking, step, salsa, swing, you name it? På det verste (eller var dét i Rio?) trente jeg 20 timer i uka ved siden av skolen.

I dag var jeg på min første street jazz-klasse dette semesteret. Treninga begynte egentlig forrige uke, men da var jeg på hyttetur. Når man trener dans, er det gjerne sånn at det man lærer den ene uka er en fortsettelse av det man lærte uka før. Den kneika tenkte jeg at jeg skulle ordne på en grei måte.

Ingenting gikk som det skulle. Jeg så på instruktøren og skjønte alt hun gjorde, men det gikk ikke opp i det hele tatt når hun satte på musikken. Etter klassen sto jeg i kø for å drikke vann, og en av de andre stilte meg et helt legitimt spørsmål; det var ikke et glimt av ironi i stemmen hennes, hun spurte av oppriktig nysgjerrighet:

«Har du dansa noe før, eller?»

Hvis jeg helt fritt kunne velge meg en superevne, skulle det vært å når som helst kunne peke på bakken og lage et stort, svart hull som tok med enten meg eller noen andre til der hvor de hørte hjemme.

Å ta over andres liv

Jeg har et prosjekt på gang, som er litt sneaky.

I juli flytta jeg nemlig ut av Oslos beste kollektiv, hvor det var høyt under taket (i flere betydninger), gode venner og god plass. I dag bor jeg for meg sjøl på 11 kvadrat med noe mer av en normal takhøyde. Ikke fornøyd.

Heldigvis har det seg sånn at jeg kjenner noen. Jeg kjenner noen som nettopp har flytta inn i et stort kollektiv, hvor det er høyt under taket (i flere betydninger), gode venner og god plass. Muahaha. Her skal jeg henge. Mye.

Det er fem stykker som bor der. Det er nesten så mange at det alltid er noen hjemme, hvilket igjen betyr at hvis jeg blir godt kjent med alle sammen, så har jeg alltid et sted å gjøre av meg. Det blir nesten som å bo i kollektiv sjøl.

Prosjektet har alt kommet så langt at jeg har sovet der et par netter, og har god kontakt med tre av fem habitanter. My evil plan to conquer the world is one quarter complete.

Neste skritt: Bli bedre kjent med de to siste, og spise middag i huset.

Å banne dannet

Linn har fine kraftuttrykk. Med fine mener jeg dannede.

Etter releasekonserten til tim, for eksempel, var Linn i ekstase. Hun banna så høyt hun kunne hele veien til Majorstua etterpå, fordi hun var så oppspilt.

«Shit! Man! Dude!»

Jeg tror dette er de styggeste orda Linn kan, og det gjør Linn til et bra menneske.

Da vi kom til Majorstua var hun ferdig med å banne over den fine konserten, og fortalte meg heller om det verste, som visstnok er i Rio, hvor de kapper av fingrene på folk for å stjele ringene deres.

Pupper i badstuen

En venn av meg disponerer et av sommerhusene i Årøysund all den tid Osloturistene ikke er på ferie. Dette var en hyggelig kveld (som var på vei til å bli en hyggelig morgen) for et par årstider siden, og badstuen holdt rundt femti grader (jeg orker ikke fullt kjør etter et par flasker vin, men halvt kjør er alltid deilig å slappe av i).

Hun kom først inn med klær på, men hun fikk til slutt låne et håndkle. BH-stroppene stakk opp over det, men hun var livredd for å miste det. Hun snakket ikke om noe annet enn puppene sine ganske lenge. Tenk om hun mistet håndkleet? Tenk om vi syntes at puppene hennes ikke var noe fine? Tenk om vi la merke til at de ikke var like store? Hun begynte rett og slett å bli litt irriterende.

-Vi bryr oss ikke noe særlig om vi ser puppene dine akkurat nå, sa jeg og tok av meg mitt eget håndkle for å understreke poenget. Og vi kommer ikke til å bli noe mer interessert i dem av at du fortsetter å pipe.

Det hjalp.

Litt senere, etter at vi hadde gått ut av badstuen og nachspielet hadde begynt å dabbe av, våknet interessen sakte men sikkert, men det er en annen historie.

Rare sommeren

Sommeren i år var rar. Nå er den forbi, den er sunk cost, tapt. Acta est fabula. Det som har skjedd, har skjedd.

Ingenting går helt som planlagt. Derfor lønner det seg å være tilpasningsdyktig, lærer de meg. Jeg tror de har rett, de som påstår at mennesker ikke er endringsvillige. Hvis noen går en annen vei enn jeg har planlagt, syns jeg faktisk ikke noe om det, da blir jeg totalt innstilt på flesk og duppe. (Alle andre tenker sjølsagt nøyaktig sånn som jeg gjør(, noe som strengt tatt gjør alle disse parentesene unødvendige).)

Det ble ikke noe av den sommeren jeg hadde sett for meg, men det ble noe av en annen sommer likevel. Dette er noen ting jeg har gjort i sommer som har overraska meg:

Jeg har…

  • Montert kinomaskiner i Alta (må jo overleve)
  • Lukta på et teppe med gjørme på og ønska meg til et sted med mye mer gjørme (spejderteppe, under utpakking etter Roskilde)
  • Funnet en snømann i senga (Jo Nesbøs, donert av Søs)
  • Dansa salsa naken (Nuff said)
  • Mottatt 7500 kr sammen med en skriftlig melding som lød «Beløpet gjelder: Knall tjall» (Robin er en artigkar)

Pfft. Jeg skal vise tilpasninsgdyktighet, jeg. Bare vent.

Stilige søkeord

Alle som blogger har sett ei liste som denne før. (Her er noen flere). Alle som kjenner initialene SEO veit hvorfor. I alle tilfelle syns jeg også det til tider kan være gøy å se hva folk har søkt etter når de ender opp hos meg. Disse fancy frasene er mine favoritter hittil:

konspirasjon 58 – en konspirasjonsteori jeg absolutt burde skrive mer om.

duft av dame – det er jo egentlig dette det handler om her i gården. Damer, altså.

hun så på meg – og med sitt forføreriske blikk overdramatiserte hun fælt. Tiden stoppet og var på en måte… litt tilgjort.

frank beck mobil – Når man søker etter folk, så søker man gjerne hos sesam eller telefonkatalogen. Om det ikke funker, prøv gjerne Bare Thomas.

jeg ser trusa di – ja, ja. Sorry mac, lite deiligst.no-takter her.

bleik laptop – også kjent som en… mactop?

Hva kommer til å skje? – Joda, velkommen til Thomas’ spåhjørne. Det blir regn.

Rocke bolle – en naturlig aktivitet blant mine øvrige gjøremål.

nypult jente – denne må vel være takket være Just?