De fine Koss-pluggene mine var ikke hos meg i går, jeg hadde visst ikke plass i lommene eller noe. Forvist tilbake til å høre på musikk gjennom billige earbuds. Jeg prøvde å skru opp volumet for å kompensere for manglende dypbass, men diskanten ble bare enda tydeligere.

Reparasjon er kanskje tingen, tror jeg. Kanskje det er dårlig kontakt et sted? Det må i tilfelle være inne i selve budsa, for jeg har vært uhyre forsiktig med ledningen. Jeg får skru litt til, jeg finner det nok ut til slutt. Noen som har noe gaffa til overs?

Eller kanskje pluggene er helt OK. Kanskje det bare er meg. Kanskje jeg bare tror det er dårlig lyd fordi jeg forventer det av billig-buds?

Jeg prøver dem igjen om en stund, jeg.

Nei, jeg har ikke kjøpt meg buttplugg. Ennå. Ukas opptur kom med nye høretelefoner. Eller øreplugger, da. Vi har egentlig ganske teite navn på dette på norsk. Mine nye earbuds er ganske geniale.Det hele begynte med at jeg ikke fant de gamle, hvite Apple-earbudsa som fulgte med iPoden min da jeg reiste til Tønsberg. Nedtur – det blei musikkløst hele togturen.

Vel hjemme hos kjære mor og far fant jeg raskt pappas lager av billig-earbuds, og lånte med meg et par på tur. Stemninga var god, musikken var på plass, og alt var bra. Eller, bra og bra, lyden i billig-earbuds blir alltid litt annerledes enn den skal være, men jeg overlevde i alle fall en togtur. Idét jeg gikk av toget svikta musikken på det venstre øret.

Siden jeg nylig har vært i Alta kunne jeg heldigvis banne som en nordlending, og det ble det mye av på vei tilbake til Tønsberg – noe som burde være forståelig når man bare har musikk på det høyre øret. Her begynner gledesdelen av historien.

Jeg ble nødt til å vente 25 minutter på bussen i Tønsberg. Det er jo altfor lenge for noen som har bodd i Oslo ei stund, så jeg var ganske fortvila. Etter mye himling med øynene og enda flere ord på nordnorsk bestemte jeg meg for at jeg fikk gå litt rundt på det nye Farmandstredet – Tønsbergs o store shoppingsenter – for å kaste bort de 25 minuttene.

Den første butikken jeg kommer til er CB Elektro. Der jobber det en trivelig kar som er glad i å selge. Han viser meg og forteller. «Når det gjelder plugger er disse de beste jeg har vært borti,» sier han. Jeg kjøper dem. Setter dem i. Skrur på musikken. Får store øyne. Klyper meg i armen.

Koss’ The Plug er noe av det beste jeg har eid. Jeg var egentlig litt skeptisk til å kjøpe plugger, og ville heller ha litt store klokker som isolerer bedre. Greia med The Plug er at de isolerer bedre. En liten rund kanal leder musikken gjennom et silikonbasert materiale som du ruller sammen og stikker inn i selve øregangen – sånn som med hørselvern. Der utvider den sammenrulla ørepluggen seg og fungerer som – nettopp – hørselvern. Jeg hører ingenting annet enn musikken jeg spiller, selv om jeg spiller ganske lavt.

Sitter fast gjør den også. Jeg prøvde en øvelse som innebar mye hoderisting for å se hvor mye som skulle til for at en av pluggene datt ut, men de satt der. En annen ting er at de har en motstand på 16 ohm, som i praksis betyr at hodet mitt sprenger før høyttalerne. For ikke å nevne Koss’ gode garantier. Lenge leve.

Jeg ante ikke at det fantes så god lyd. Også på øret, da.

Det hele begynte med seks trær som sto i veien for utsikta til mamma og pappa. De samme seks trærne sto også i veien for kveldssola til naboen. Motorsaga måtte fram.

Nå har onkel sagd seg i leggen, og pappa har sagd seg i kneet, og til slutt fikk jeg hogge min ved i fred. Dere skjønner, da JEG var liten, da drømte jeg ikke om å bli verken offentlig administrasjon eller leder. Jeg drømte om å bli… jeg drømte om å bli en tømmerhogger.

Ikke gærent å reise utenbys på konsert og slippe å reise hjem igjen. Ikke gærent i det hele tatt =)

Kanskje litt verre å måtte spise seg «mett» på veggisfôr ;-)