Lederskap

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Lille Søs er tilbake fra USA, hvor hun har vært et år. Hun hadde kjøpt t-skjorter til hele familien. På min står det «I’m not as think as you drunk I am» i anledning min i-siste-liten-planlagte Roskildeutflukt. (Roskilde, yay! Dudu duru-duru du-du duu-ru *nynne sirkussangen*) Tydelig engelsk-inspirerte preposisjoner slites sikkert bort etter ei lita stund, og det er egentlig litt dumt, det var kult å høre på.

Viktigere var kanskje at lille Søs snakker engelsk med en bred Ohio-aksent. Gjøre seg forstått like godt på engelsk som på norsk.

Viktigst av alt er at lille Søs har vist seg å være en verdig liten søs. Jeg tror faktisk jeg skal kutte ut «lille» nå. Bare Søs. Hun kom nemlig ut av flyplassen med 39 pass og bagasjelapper, og hadde tatt mer enn sin del av ansvaret for reisegruppa. Voksen.

Hverdagsblond

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

-Venninna mi fra Tønsberg kommer på besøk, fortalte jeg til Raude. Han skjønte ikke helt hvem det var, og det er ganske forståelig, siden de såvidt har møtt hverandre. Jeg gjorde mitt beste for å forklare hvem hun var, og lurte på om det ringte noen bjeller hvis han fikk vite at hun var her da vi arrangerte togaparty i høst.

Han utbrøt spontant: -Hva hadde hun på seg?

Utelivet

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Ja, det er kult å danse på byen. Det er helt supert – å gi seg hen til musikken og flyte, utnytte den lille plassen man har maksimalt, ta seg stort ut på liten plass, forsvinne i rytmene. Å la seg hypnotisere av blandingen alkohol – jenter – musikk er fortryllende.

Nei, det er ikke særlig kult med et utested hvor alle gjestene konstant er nødt til å bevege seg over dansegulvet. Det er IKKE kult å ikke ha plass i det hele tatt. Det er IKKE kult å være på et dansegulv hvor ølflaskene ligger sølt ut på gulvet.

Btiz-blæ.

Roskilde og Nye Alta Kino

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

De siste fire dagene har jeg vært i Alta og skrudd sammen en kino. Dagen var lang og svart, og arbeidet var tungt og hardt. Lønna var god også, det eneste jeg kan si jeg er misfornøyd med er midnattssola.

Midnattssol er for så vidt greit i og for seg, men for søringer som meg sjøl – som ikke er vant med den – er det virkelig nødvendig med tjukke gardiner for å få sove. Dét hadde jeg ikke. Møkkasol. Det var derimot hinsides herlig å komme tilbake til sør og sove på en rammemadrass i et rom hvor det var mørkt.

Ellers kan jeg meddele verden at jeg ikke lenger er verdens mest femi mann. (I forbindelse med skeive dager kan jeg jo i forbifarten nevne at jeg har lært forskjellen mellom ei skralle og ei skrulle : – ) Jeg har nemlig både bært tunge ting, mistet dem og tatt dem imot med lårene så de ikke skulle bli ødelagte. Når det er snakk om doble 18-tommers høyttalerkasser og 19-toms rack, sier det seg jo sjøl at jeg er en kar som tåler en støyt. Og jeg har blåmerkene til å bevise det *stolt*

På toppen av det hele er jeg blitt lovet en billett til Roskilde! O ignorant bliss, her kommer jeg! Jeg skal så drikke øl og gi faen i resten av verden. Den uka kommer til å kjennes som en måned, minst, og gud veit jeg trenger den.

Nobody puts Baby in the corner

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Gladnyheter og hurramegrundt kommer i neste post. Kors på halsen.

Når folk tror de kan bestemme over meg, blir jeg sint. Jeg bestemmer over meg selv. Ofte tar jeg hensyn, men det er ikke alltid sånn at alle hensyn kan tas. Mine avgjørelser reflekterer som oftest mine vurderinger over hva som er til det beste – av og til det beste for meg selv, men oftest det beste for fellesskapet.

Når jeg blir sint, driter jeg oftere i fellesskapet og tenker heller på meg selv.

Moralen er: Hvis du vil jeg skal ta hensyn til deg, som en del av fellesskapet, bør du ikke prøve å bestemme over meg.

Keep quiet
Nothing comes as easy as you
Can I lay
In your bed
All day
I’ll be your best kept secret
And your biggest mistake
The hand behind this pen relieves a failure every day

</utblåsning>

<warning type=»text/diarycrap» />

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Hvor har jeg vært de siste fem årene? Jeg har studert. Videregående skole i Larvik, førstegangstjeneste og universitet i Oslo. Jeg hadde ei god stund en nydelig kjæreste. Jeg har hatt det kjempebra – det har vært de beste årene i livet mitt så langt. Men hva har livet mitt kostet?

Hva har jeg gått glipp av? Sagt som en økonom: Hva har vært alternativkostnaden ved de siste fem årene av livet mitt? Jeg har betalt noen ølflasker. Jeg har betalt et kort og brutalt danseliv – eller muligheten for et. Og jeg har betalt muligheten til å kunne bade i luft som smaker snegler og vått gress.

Alt i alt er det egentlig helt fair. Samme dealen en gang til? Njæ. Kanskje? Sikkert om en liten stund. Vi får se.

Salt og svett sjø med sol i kastene

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg er i Tønsberg, og det lukter her. Nei, det lukter ikke – det dufter. Det dufter av sjødritt og salt, salt brakkvann, og hvis det er sol så dufter det av solsvett hud. Krummis syns at verdens beste lukt er lukten av kjæreste. Jeg syns den salte sjølukta er bedre. I Oslo veit man ikke hvor godt sjø lukter, for det lukter ikke sjø der, selv ved sjøen. Det lukter ikke ordentlig sjø i Larvik heller, for den saks skyld.

Her er gjørme som har stivna på brygga i sola. Her er sand fra stranda eller volleyballbanen som henger igjen på skuldra. Her er lufta salt, man kan bare stikke ut tunga og smake! Det smaker krabbe, reke og champagne! Jeg skal ikke nekte for det, lufta smaker også snegler og gress, men å! – så godt det er – det smaker ordentlig snegler og gress – i motsetning til eksos, Oslo stinker av eksos. Det er gode lukter i Oslo også, men de blir tonet ned av eksoslukta. I Oslo lukter det våt asfalt når det regner. Når det regner i Tønsberg lukter det VÅT ASFALT. Og det regner oftere i Tønsberg enn for eksempel i Stavern.

PS: Søstra mi er i USA, og har vært der et år. Jeg smuglåner rommet hennes litt, og i bokhylla fant jeg en Dirty Dancing-LP. Dobbelt-cred!