Eksamen i morgen. Våkna seint, og måtte sloss med dyna for å komme ned fra hemsen. Altfor mye igjen å lese. Heldigvis er jeg mer av en optimist en Jahn Teigen sjøl, og tenkte at det hele skulle gå bra hvis jeg fikk meg en dusj, god frokost (lunsj?) med et STORT glass vann og en real tannpuss.

Hodet mitt blei stukket av av vinduet for å finne ut hva den helvetes lyden var. De holdt på med noe rart der ute på gata, reiv opp asfalten og greier. Det fikk nesten være greit, så lenge jeg skulle på lesesalen likevel. Jeg skulle i alle fall slippe å høre på det bråket. Rask tur på badet for å skvette kaldt vann i øya og komme ned på jorda fra søvnrusen.

Ikke noe vann i krana. Greit.

Min verden har falt i grus. Jeg har blitt en av *dem*. De som absolutt ikke kan oppføre seg normalt høflig i det offentlige rom. Jeg har falt ned til et nivå som burde vært forbeholdt fjorten år gamle jenter med rosa klær som bærer hunder på størrelse med små katter. Jeg er en slem, slem gutt.

Det verste av alt var følelsen som slo meg etter at den ironiske kommentaren boret seg vei gjennom iPod-ørepluggene mine: «Du er visst en gentleman, du.» Jeg blei flau og prøvde å beklage meg, men vi visste begge at det var for seint. Fortsett å lese →

Jeg har alltid laga meg et nyttårsforsett eller tre, men når juletreet er ute av huset har jeg ikke pleid å huske hva jeg bestemte meg for å bli bedre på. Av den grunn frykter jeg at det kanskje er litt farlig å skrive ned, for ikke å snakke om å publisere, forbedringslovnadene mine.

Fortsett å lese →