Kort, ineffektivt og intetsigende

Når man velger lenketekster, fins det tre alternative strategier å gå for. Bare én av dem er den riktige måten å gjøre det på. At så mange gjør «feil» har en artig bivirkning. La oss ta det hele fra starten.

Her starer herligheten

Den mest brukte lenketeksten på norsk er kanskje «her». Denne lenketeksten brukes ofte av folk som ikke er vant til å skrive lenker. De kan formulere seg slik:

  • Se Facebook-profilen min her
  • Resten av artkkelen om korte, ineffektive titler finner du ved å klikke her
  • Les mer her

Strategi for HTML-vante

Folk som er vant til å skrive HTML, har gjerne lært seg å lage setninger som gjør at lenker kan plasseres på lenketekster som er beskrivende for innholdet lenken fører til. Eksempler:

I tilfelle du var i tvil: Ja, det er dette som er den «riktige» måten.

Ikke engang lenketekst

Å bruke «her» som lenketekst vitner i det minste om nyervervede Internett-skillz. Slike lenker kan tyde på at du nettopp har lært å lage lenker i det hele tatt. Sannsynligvis vil forfatteren snarlig avansere til beskrivende lenker, som vist over.

Verre enn «her»-lenker er reine URL-er, sakset uten filter fra adresselinja:

  • https://facebook.com/thomas.misund
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/thomas.misund?utm_source=en-kilde&uvesentlig_variabel=uvesentlig_verdi&ganger=tre

Av og til er URL-ene klikkbare. Andre ganger ei. Noen ganger står det et par beskrivende ord i nærheten av lenka, men oftere kan man ikke se noen beskrivelse i det hele tatt.

Slike URL-er har svært sjelden noe i en brødtekst å gjøre. URL-er er ment for maskiner å lese – ikke for mennesker. Folk som limer inn URL-er i brødtekster må enten ha det veldig travelt, eller ha misforstått noe grunnleggende om hvordan hypertekst virker.

Bergens Tidende imponerer her

Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er at Bergens Tidende tydeligvis har tatt konsekvensen av at så mange lenker til artikler om «her», og skrevet en artikkel om det:

Foto: Faksimile BT.no, natt til mandag 22. oktober

Her lurer jeg på hva som har gått galt. Jeg vil tippe at det har noe med overføring av saker fra papir til nett å gjøre.

Moralen er: Dersom mange nok lenker til en artikkel, vil noen før eller senere skrive den.

3 kommentarer til «Kort, ineffektivt og intetsigende»

  1. Kort, effektiv og informativ skråblikkmoro:) Og absolutt noe nettskribenter også kan ta seg tid til å reflektere over en gang eller to i løpet av måneden. Kunne nesten få lyst til å be deg gi en sensur på poster rundtomkring…) Sitter med en følelse av at når vi gikk igjennom dette i IKT på HiO opererte man med tre kategorier, men husker ikke hvordan formen på den tredje evt. skal være…

  2. I Danmark har vi til dels det problem, at de store internetaviser er bange for at linke ud til andre sider. De linker nok så fint internt, men jeg er af den mening, at hvis det er relevant for artiklen, at der linkes til en ekstern kilde, jamen så bør der også linkes til kilden, da læseren får en bedre forståelse.

    De links der nu engang er mest irriterende, er dem af type 3, hvor der blot er et link, der ikke er klikbart. Så skal man selv copy – paste linket op i URLen, hvilket ikke er god service.

  3. Hva med varianten som er pop hos alle som lever av klikk om dagen.

    «Dette visste du ikke om »

    «Dette har du ikke tenkt på»

    «Eier du denne»

    etc..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *