Her skal jeg gjøre en stor greie ut av at vi har mye rart i skapet. Både Cheeze Balls og kaktus, sardiner, pasta i alle varianter og minst tre typer ost. Vi sulter ikke på noen måte, men vi har altså gått tom for mel. Jeg kjente meg som Sonja da posene hennes tok slutt. Vi har grovt hvetemel, maismel og solsikkefrø, men jeg hadde lyst på boller. Jeg blir nødt til å trøste meg med sukker. Vi har nemlig nærmere ti kilo. Kjøpt inn én av gangen.
Så får jeg lyst på sjokoladekake, av typen som er myk som en juninatt og smelter på tunga. På Internett fins massevis av oppskrifter, men stort sett bare for de som gidder å gå for å handle. After Eight, Bokka, kokos og magiske rotter. Sånt ligger ikke lenge i skapet her i gården.
Dermed er jeg pokka nødt til å lage min egen oppskrift. Yeai! Jeg plukker litt av det ene, og litt av det andre, hiver oppi mye som er søtt og godt (og litt ekstra sukker), og så plutselig tenker jeg: Hadde det ikke vært godt med…? Jeg leiter ei god stund. Finner til slutt det jeg var sikker på at jeg hadde. Putter litt i røra, smaker forsiktig? Himler med øynene og putter oppi litt til. Jeg har fått en ny hemmelig ingrediens.
PS: Dette postscriptet er mest av alt en utfording til Kristin. Denne posten inneholder en musikkreferanse til en norsk sang som tilfører posten en dobbeltbetydning. Allegorien er umulig – eller i alle fall svært vanskelig – å oppdage uten å ta referansen. Lykke til.